Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kutt i europeisk aluminium kan true det grønne skiftet

Aluminiumsverk i EU produserer nå nesten én million tonn mindre enn de gjorde for ett år siden. Høye energipriser og manglende CO2-kompensasjon får skylden.

Foreløpig er ikke aluminiumsproduksjonen i Norge og på Island rammet av kuttene. Foto: Hydro
Foreløpig er ikke aluminiumsproduksjonen i Norge og på Island rammet av kuttene. Foto: Hydro

Denne artikkelen er skrevet av Alf Ole Ask i Energi og Klima som er nettavisen til Norsk klimastiftelse.

– Det er bekymringsfullt at så mye produksjonskapasitet er lagt ned i Europa, understreker leder for Hydros EU-kontor, Rønnaug Sægrov Mysterud overfor Energi og Klima.

Samtidig som EU-kommisjonen har lagt på bordet en solenergistrategi som krever mye aluminium, behandles lovforslag i EU som Mysterud frykter vil fjerne mer egenprodusert aluminium fra det europeiske markedet.

Før de siste kuttene produserte Europa totalt 4 millioner tonn, det er altså en fjerdedel som nå står ifare, ifølge en oversikt som European Aluminium har laget på bakgrunn av meldinger fra industrien selv.

Fakta

Kutt i Europa siste år

Tyskland:  Trimet kutter produksjonen med 50 prosent. Trimet Voerde Hamburg kutter 30 prosent.

Frankrike: AIP smelter i Dunkerque kutter produksjonen med 15 prosent.

Romania:  Alro eneste aluminumssmelter i Ronmania reduserer produksjonen med 60 prosent. Bare to av fem produksjonsenheter vil være virksomme I 2022.

Nederland: Alde den eneste primæraluminiumsprodusenten stanset produksjonen i oktober i fjor.

Spania: Alcoa vil redusere  produksjonen med 228.000 tonn de neste to årene.

Slovenia:  - Talum reduserte sin produksjon med en tredjedel fra 1. nobvember.

Slovakia: Slovalco har annonsert 40 prosent i produksjonskutt. Hydro vurderer å stanse sin bedrift der.

Kilde: European Aluminium

Det vil bety at det grønne skiftet vil bli mer avhengig av import, ifølge Mysterud.

Foreløpig er ikke aluminiumsproduksjonen i Norge og på Island rammet av kuttene.

Fakta

Økning utenfor Europa siste år

USA: Century aluminium restarter en smelter

Brasil: Alcoa reåpner Alumar aluminiumsmelter. Hydro vil øke kapasiteten ved sin Albras smelter

Argentina: Aluar  øker til full kapasitet. Det skjer etter at de har inngått kraftavtale med myndighetene

Australia: Alcoa øker kapasitet ved Portland Aluminium

Russland : Rusal starter ny produksjon ved et nytt anlegg i Sibir.

Iran: øker aluminiumsproduksjonen.

India: Vedanta øker produksjonen med 316 000 tonn. Og mer er på gang.

Indonesia: Adaro Aluminum: øker produksjonen og åpner en ny smelter I Nordre Kalimantan.  Huaqing Aluminum  bygger fase to for produksjon av primæraluminium.

Kina: Planlegger å øke primær aluminiumproduksjonen med 2 millioner tonn i 2022.

Kilde: European Aluminium

EU avgjør norsk ordning

Men slaget om det kan stå i Europaparlamentet, og i de kommende forhandlingene mellom parlamentet og Rådet neste halvår.

Nå ligger det forslag på bordet som Hydro frykter skal føre til økt karbonlekkasje. Det betyr at produksjon flyttes fra Europa med strenge miljøregler, til land med slappere regelverk.

Avgjørelse før sommeren

EU-kommisjonen har forslått at det innføres en importavgift (karbontoll) på jern, stål, aluminium, sement, kunstgjødsel og elektrisitet. Dette er et av de mange forslagene i EUs «Fit for 55-pakke.»

Dette blir norsk lov gjennom EØS-avtalen.

Denne avgiften, som har fått navnet CBAM, (Carbon Border Adjustment Mechanism) skal trappes opp over 10 år, samtidig skal industriens frikvoter fases ut. I tillegg er det sterke krefter som ønsker å avvikle ordningen med CO2-kompoensasjon.

Rådet mot parlamentet

Rådet (medlemslandene) og Europaparlamentet er i ferd med å meisle ut sine standpunkter til Kommisjonens forslag.

Så skal de to institusjonene forhandle om det som blir den endelige ordningen. Industrien frykter at behandlingen skal skjerpe ordningen, blant annet gjennom utfasing av CO2-kompensasjon.

Denne ordningen kompenserer det strømprisen øker med som følge av kvotehandel og prisdynamikk i kraftmarkedet. Kostnadene kan ikke veltes over på kundene, derfor får de kompensasjon fra staten etter regler fastsatt av EU.

Nå frykter den norske aluminiumsgiganten Hydro at ordningen med CO2-kompensasjon skal avvikles. Det handler om store milliardbeløp for industrien.

Store summer

I hele perioden 2013-2020 ble det utbetalt omkring 7 milliarder kroner til norsk industri fra statskassen i CO2-kompensasjon. Men det er ventet at ordningen vil koste mellom 50 milliarder og 85 milliarder kroner i perioden 2021-2030, blant annet som følge av høye kvotepriser.

Nå frykter industrien at denne ordningen skal avvikles raskere enn det Kommisjonen la opp til.

–Begrunnelsen for CO2-kompensasjon er at den skal motvirke karbonlekkasje, altså at kraftkrevende industri legger ned i EU- og EØS-området til fordel for nye investeringer i land som ikke fører like streng klimapolitikk. Å hindre karbonlekkasje er også begrunnelsen for CBAM. Men dersom en avvikler denne ordningen for tidlig, vil en kunne få den uønskede effekten at investeringer flyttes, forklarer Jostein Røynesdal som er energipolitisk spesialist i Hydro.

For raskt kan skade

Han understreker at utfasingen eller avviklingen ikke må skje før en vet at CBAM virkelig fungerer. Og i tillegg ikke før kraftproduksjon i EU er mye nærmere avkarbonisering. Behovet for CO2-kompensasjon vil da være mye lavere. Dersom byttet til CBAM skjer for tidlig vil det også kunne føre til at kraftintensiv industri legger ned i EU og EØS-området.

Han viser til at hele aluminiumsbransjen i Europa står bak kravet om at man ikke må røre CO2-kompensasjonen.

– Ordningen med CO»-kompensasjon er mye mer treffsikker enn CBAM. Det vil den være så lenge fossil kraftproduksjon som kull og gass er den dominerende prissetteren på kraft i Europa. Et for tidlig bytte fra CO-kompensasjon til CBAM vil diskriminere europeisk aluminiumsproduksjon som har lave utslipp, konkluderer han.

Frykter permanente tap av produksjon

Aluminiumsprodusenter i Europa har redusert produksjonen med omkring 1 million tonn. Frykten er at dette ikke kommer tilbake, når de høye energiprisene forhåpentligvis faller mot mer normale nivåer mot slutten av neste år.

Nå frykter Hydro at innføringen av CBAM for raskt, og en utfasing av CO2-kompensasjon før en vet at CBAM virker, vil forsterke og gjøre de europeiske produksjonskuttene varige.

I følge de to fra Hydro vil effekten kunne bli en «avindustrialisering av Europa» som får negative konseksvenser for det grønne skiftet.

Europa må importere aluminium fra land utenfor Europa med svakere regelverk for utslipp. Og oversikten viser at den oppbyggingen er i full gang.

Neste artikkel

Landbruket er teknisk underutviklet: – Når, og hvis, vi blir med i EU, vil vi stå enda sterkere