Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

KS krever krafttak mot digitale A-lag og B-lag

Ambisjonen om at 90 prosent av landet skal ha 100 megabit internett holder ikke, ifølge en rapport fra KS. Nå må det settes fart på utbyggingen, mener KS-leder Gunn Marit Helgesen.

Mange kommuner og fylkeskommuner gir allerede tilskudd til ulønnssomme utbygginger av høyhastighets bredbånd, men det går likevel for sakte, mener KS. Foto: Mariann Tvete

En rapport Analysys Mason AS og Agenda Kaupang har gjort på oppdrag for kommunesektorens organisasjon KS anbefaler at målsettingene for bredbånds- og mobildekning justeres kraftig opp. Målet om at 90 prosent av hele befolkningen skal ha 100 mbit-internett innen 2020 bør skjerpes, til 100 prosent, mener selskapet.

I byer og tettsteder har 94 prosent tilbud om så raskt internett i dag, mens på bygda er tallet bare 34 prosent, ifølge rapporten.

Dessuten er mobildekningen mange steder for dårlig. Det holder ikke lenger å ha dekning der folk bor og jobber. Nå kreves det også godt signal når folk er i bevegelse.

– Neste fase av digitaliseringen i kommunal sektor krever økt fokus på mobilnettenes arealdekning, det vil si der folk ferdes langs veier og jernbaner, og mellom bosted og arbeidsplasser. Det er ikke lenger nok med tilnærmet full befolkningsdekning der folk bor og arbeider, står det i rapporten.

A-lag og B-lag

I den nesten 100 sider lange rapporten vises det til at man i kommunene nå oppfatter et A-lag og B-lag innen digital kommunikasjon.

En av ordførerne som mener dette, er Bjørn Laugaland i Rogaland-kommunen Hjelmeland. I fjor startet han et opprop for å få fart på utbyggingene i distriktene.

– Dette handler om at folk skal kunne ta del i samfunnet fra der de bor. Med satsingen som har vært til nå, får de som bor tett og sentralt være samfunnsborgere, mens resten kan melde seg ut. Det finner jeg meg ikke i, sier Laugaland til Nationen.

Han blir ikke imponert av tall som sier at 98 til 99 prosent av befolkningen har tilgang på bredbånd – fordi det er hastigheten som avgjør.

– I Rogaland hadde 88 prosent 33 megabit eller mer. Dermed er det 12 prosent som har mindre enn dette. Det tilsvarer 16.000 mennesker. I min kommune er det halvparten av befolkningen som har mindre. Dette må vi gjøre noe med, sier han.

Rogaland fylke deler på en pott på 5 millioner kroner til bredbånd.

– Den fordeles på 26 kommuner. Det er jo en vits, mener ordføreren.

Annonse

Ikke nok penger

KS-leder Gunn Marit Helgesen mener innsatsen for bredbånd og mobildekning nå må trappes opp.

– Vi trenger et nasjonalt løft, rett og slett. Hvis kommuner skal fortsette å digitalisere og å bruke velferdsteknologi, må man ha bredbånd også der det ikke er kommersielt interessant, sier Helgesen til Nationen.

I årets statsbudsjett er det brukt 200 millioner kroner i tilskudd til bredbåndsbygging, men det holder ikke, mener Helgesen.

– Jeg tror dette går for sakte hvis vi bare skal sitte og vente på hverandre, sier hun.

Helgesen trekker fram at god digital infrastruktur også betyr trygge velferdstjenester for innbyggerne.

– Hvis bredbåndet faller ut, får mennesker som bor hjemme og trenger eldreomsorg problemer med tjenestene. Dette er en veldig aktuell tematikk, som vi mener må høyere på dagsorden.

Det er ikke bare mer penger fra staten som er løsningen for å sikre dekning.

I rapporten fra Analysys Mason AS og Kaupang Agenda pekes det på flere tiltak kommuner kan gjøre for å bidra. De anbefaler å lage en kommunal plan for «ekom»-infrastruktur, at kommunen gir pengestøtte til prosjekter som ikke er kommersielt lønnsomme og at innkjøpsmakta brukes til å sikre utbygging. De oppfordres også til å lage tiltak som reduserer risiko for at nettet havarerer, som lokale reserveløsninger, uavhengige forbindelser i nettene og satellittkommunikasjon.

Foreslår leveringsplikt

Tirsdag kom regjeringen med et forslag om å innføre leveringsplikt for bredbånd for å sikre at innbyggere og næringsliv over hele landet har tilgang til internett.

– Vi har store ambisjoner for digitalisering av offentlige tjenester, men det forutsetter at alle har tilgang på internett. I dag har vi leveringsplikt for telefontjenester. Nå foreslår regjeringen å utvide denne plikten til også å gjelde bredbånd, sa digitaliseringsminister Nikolai Astrup (H).

Regjeringen sender nå forslaget på høring. Her foreslås leveringsplikt for bredbånd definert som enten 10 eller 20 megabit per sekund nedstrøms og to megabit per sekund oppstrøms.

Neste artikkel

Selger agurkgartneri til 22 millioner