Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Krever 40 millioner til brannsikring av tette trehusmiljø

180 verneverdige, tette trehusbebyggelser trenger bedre brannsikring. Fortidsminneforeningen krever strakstiltak.

Nesten hele det verneverdige tette trehusmiljøet i Lærdalsøyri ble reddet fra katastrofebrannen forrige helg (bildet). Det finnes rundt 180 slike tette trehusmiljø Norge Rundt. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix
Nesten hele det verneverdige tette trehusmiljøet i Lærdalsøyri ble reddet fra katastrofebrannen forrige helg (bildet). Det finnes rundt 180 slike tette trehusmiljø Norge Rundt. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix

– Det er urimelig at kommunene alene skal ha ansvaret for brannsikringen av verneverdige tette trehusbebyggelser. Her må også storsamfunnet bidra, sier generalsekretær i Fortidsminneforeningen, Ola Fjeldheim.

Les også: Lærdal får krisemidler fra regjeringen

Han krever at regjeringen kommer på banen med en årlig tiltakspakke på 40 millioner kroner i noen år framover for å bygge opp en mye bedre brannsikring av de tette verneverdige trehusmiljøene over hele landet.

Ifølge Riksantikvaren finnes det rundt 180 verneverdige tette trehusbebyggelser i Norge.

Les også: Krever 800 millioner per år til vern

– Etter mange år uten statlige løyvinger til brannsikring av disse trehusmiljøene, er det stort behov for å bygge opp en god del fysiske innretninger med blant annet sikringsanlegg. I tillegg må vi utvikle en langt bedre kompetanse på dette feltet, sier Fjeldheim.

– En kraftig vekker

Han understreker at Lærdal-katastrofen er dypt tragisk,
og en vekker for mange.

– Framover er det viktig at alle kommuner har oversikt over hva som finnes av kulturminner, at det utarbeides planer for forebygging og en plan for hva som skal skje når det først brenner, sier Fjeldheim.

Staten har de siste årene brukt 11 millioner årlig til brannsikring av kulturminner. Det aller meste har gått til stavkirkene.

– Når det gjelder støtte til trehusmiljø som ikke er fredet, så mener jeg denne regjeringen har mulighet til virkelig å gjøre en forskjell ved å endre politikken, sier Fjeldheim.

– Minimalt til private

Styreleder i Foreningen Fredet, Knut Aall, viser til at kun 10 prosent av Statens brannsikringsbudsjettet på 11 millioner går til freda bygninger i privat eie – noe som betyr 1,1 millioner kroner per år i snitt.

– Med rundt 6000 freda bygg i privat eie, og en kostnad på rundt en million kroner for å få til et skikkelig varslings- og slokkesystem i hvert av husene, så vil det ta 6000 år å komme rundt, sier Aall og legger til:

– Regnestykket forteller at også på denne fronten i kulturminnevernet er det mer enn en desimalfeil. Budsjettene lider av betydelige desimalfeil.

Direktør i stiftelsen Norsk Kulturarv, Erik Lillebråten,
viser til at Norsk Kulturarv gjennom aksjonen «Ta et tak» har bidratt til å redde mange kulturminner.

«Etter mange år uten statlige løyvinger til brannsikring, er det stort behov for utstyr og kompetanse på dette feltet.»

Annonse

– I aksjonen som vi ønsker å starte dette året, vil også brannforebygging – og sikring være tema.

– Kan begrense bruken

– Dette er først og fremst spørsmål om rammevilkår og tilgang på midler. Vi vet at vi har et etterslep på vedlikehold av freda og verna kulturminner. I tillegg kommer dette viktige sikringsarbeidet, sier Lillebråten.

Les også: Miljøvernministeren lover økt innsats for kulturminner

Han understreker at «vern gjennom bruk» er Norsk Kulturarvs filosofi.

– I dette ser vi at det ofte ligger en konflikt: For eksempel sprinkling, rømningsveier og brann­dører opp mot vernet, estetikken og funksjonalitet, sier Lillebråten.

Han framholder at forebygging, varsling og sprinkling funker, men koster samtidig mye penger.

– Det påvirker og begrenser også bruken i stor grad. Etterpåklokskap er ikke brannforebyggende, men vi skal lære, sier Lillebråten.

Mistet minnene

Akkurat når det gjelder brann har Lillebråten en personlig erfaring:

– Jeg mistet selv barndomshjemmet mitt for mer enn 20 år siden. Alt av personlige eiendeler – alt av fotografier fra jeg var født og fram til brannen, lekene og klærne ble borte i løpet av en lørdag formiddag, sier Lillebråten.

Han forteller at brannen fortoner seg som en sorg, men på en måte enklere å komme videre fra enn om du mister noen som står deg veldig nær.

– Når det gjelder det som har skjedd i Lærdal, er det derfor først av alt de personlige historiene til den enkelte som betyr noe, sier Lillebråten og legger til:

– Følelsene blir selvsagt enda sterkere når huset som brenner opp har vært i familien i flere generasjoner, interiør og kunst er arvegods – og sykkelen som brant opp er kanskje den bestefar fikk i konfirmasjonsgave.

Regjeringen skal vurdere nye brannsikringstiltak neste uke. Det kan du lese mer om i Nationens papirutgave eller eavis fredag 24. januar. Eavisen kan du kjøpe her.

Neste artikkel

Steinkrets som ble ødelagt av Allskog var ikke gammelt samisk kulturminne