Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Høyre inviterer til klimaforlik

Høyres nye energi- og miljøpolitiske talsperson Stefan Heggelund tar til orde for et bredt forlik i Stortinget om klimapolitikken for årene fram mot 2030.

Fredag overrekkes utredningen «Klimakur 2030» til klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V).

Der skal Miljødirektoratet vise hva som må til av tiltak og virkemidler i Norge for å få til en halvering av utslippene i såkalt ikke-kvotepliktig sektor innen 2030.

Dette er tiltak som Stortinget bør være så enig som mulig om, mener Heggelund.

– Det er viktig for forutsigbarhet for næringslivet og alle sektorene som faktisk skal gjennomføre kuttene. Derfor håper jeg på et klimaforlik om tiltak for å nå målene, sier han.

– Får vi til det, er det historisk.

SV-forslag

SVs Lars Haltbrekken ønsker velkommen etter. Han viser til at SV allerede tirsdag fremmet forslag i Stortinget om et nytt klimaforlik basert på Klimakur 2030-rapporten.

– Det trengs langsiktighet for å få gjennomført dette. Da er et klimaforlik viktig, slik at næringslivet vet at dette er noe som kommer til å stå seg over tid, sier Haltbrekken til NTB.

Klimakrisen er nå så alvorlig at Stortinget er nødt til å samle seg, advarer han.

– Det vi har sett de siste årene, har vært altfor svakt. Jeg tror et forlik vil bidra til å få på plass en langt mer ambisiøs klimapolitikk, sier Haltbrekken.

– Det blir dyrt?

– Det er dyrere å ikke kutte utslippene og bare fortsette som før. Det vil koste oss langt mer.

Vil snakke med alle

Budskapet fra Rotevatn er at han er villig til å snakke med alle om klimapolitikk, det være seg SV eller Frp.

Annonse

Men den nye klima- og miljøministeren vil ikke binde seg til ideen om et bredt forlik nå.

– Hvor stort flertallet blir, det får vi nesten se. Det viktigste er at flertallet beveger seg i riktig retning. Men jeg er åpen for å snakke med alle, sier Rotevatn til NTB.

– Hva er riktig retning?

– Riktig retning er at vi når klimamålene våre. Utslippene går ned i dag, og de er gått ned tre år på rad, men de går ikke ned fort nok. Så vi må ha støtte til å sette i gang med kraftige virkemidler, slik at vi når klimamålene våre for 2030.

Avgrenset utredning

Det er de utslippene som ligger utenfor EUs kvotesystem, som er lagt under lupen i Klimakur 2030-utredningen.

Det betyr at Miljødirektoratet ikke vil si noe om hva som kan gjøres for å få ned utslippene i industrien og på sokkelen. Haltbrekken mener også disse sektorene må tas med i et klimaforlik.

– Vi må også sette i verk tiltak for å kutte utslippene fra oljeindustrien, fastholder han.

Skal følges opp

Det Miljødirektoratet derimot har sett på, er hva som må til for å få ned utslippene fra for eksempel veitransport, sjøfart, fiske, havbruk, jordbruk, skog og arealbruk, avfall, bygg og enkelte deler av industrien og petroleumsvirksomheten som ikke er dekket av kvotesystemet.

I tillegg har Miljødirektoratet gjort en analyse av hvordan støtteordninger og skatter og avgifter kan brukes mer aktivt for å få klimautslippene ned.

Etter overrekkelsen fredag morgen skal utredningen legges ut på høring.

Regjeringen vil deretter følge opp med en ny klimaplan. Den legges fram for Stortinget i løpet av året.

Neste artikkel

Ny app lar deg følge lammet fra fødsel til slakt