Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hevdet Sverige og Finland vil bruke skogen for å unngå klimakutt - det stemmer ikke

Sverige og Finland avviser at de bruker skogen til å unngå klimakutt på hjemmebane. Frp advarte mot at dette ville gi dem økt konkurransekraft mot norske bedrifter.

Frp vil regne skogens CO₂-opptak som et utslippskutt. Her fra Lillomarka i Nittedal. Foto: Paul Kleiven / NTB
Frp vil regne skogens CO₂-opptak som et utslippskutt. Her fra Lillomarka i Nittedal. Foto: Paul Kleiven / NTB

Nye EU-regler tillater Norge og EU-land å regne CO₂-opptak i skog som et utslippskutt.

Her hjemme har Frp argumentert for at Norge kan redusere nærmere to tredeler av våre planlagte utslippskutt ved å regne skogen på denne måten.

Ifølge NRK fremkommer det i et brev fra regjeringen at Norge kan regne inn et CO₂-opptak på 10 millioner tonn fra 1990 til 2030 med denne regnemåten.

Frps klimapolitiske talsperson, Terje Halleland, har brukt skognasjonene Sverige og Finland som eksempel når han har tatt til orde for denne fremgangsmåten.

– Skogland som Sverige og Finland kan spille på et helt annet utslippsregister enn oss, så dette vil ende med at vi svekker konkurransekraften til norske bedrifter, som igjen vil gå utover arbeidsplasser.

Sverige og Finland er to av Europas mest skogrike land og kunne ha benyttet seg av at EU har åpnet døra for å bokføre store karbonopptak fra skogen - og slippe unna egne klimakutt innenlands.

Nå avviser både svenske og finske myndigheter overfor Nationen at de spiller på dette «utslippsregisteret».

Finlands klimaminister Krista Mikkonen avviser at Finland benytter seg av muligheten som Frp peker på. Foto: Laura Kotila, valtioneuvoston kanslia
Finlands klimaminister Krista Mikkonen avviser at Finland benytter seg av muligheten som Frp peker på. Foto: Laura Kotila, valtioneuvoston kanslia

– Det stemmer ikke

Finlands miljøminister, Krista Mikkonen fra De grønne, sier til Nationen at de ikke regner CO₂-lagring i skog som et utslippskutt.

– Nei, det stemmer ikke. Vi teller det ikke med skogen for å redusere utslippene, så det gir oss ingen hjelp sånn sett. VI har separate mål for å redusere utslipp og å øke våre karbonlagre.

– Så dere bruker ikke karbonopptak i skogen for å unngå å kutte innenlands?

– Nei, det er motsatt. I EU har Finland tatt til orde for at skjerpede 2030-mål bør nås med utslippskutt. Finland mener at å kutte i utslipp bør være prioriteten.

– Så det er ikke korrekt å si at dere bruker dette for å unngå kutt innenlands?

– Nei, det er ikke korrekt, sier ministeren.

Hun har også tidligere uttalt til YLE at Finland vil nå EUs klimamål uten å benytte karbonlagre i skog og myr.

I Finland bandt skogen 22,9 millioner tonn CO₂ i 2020, i tillegg til 3,2 millioner tonn CO₂ som bindes i treprodukter.

– Kan ikke regnes

Sverige sier de vil bruke økt CO₂-opptak i skogen i fremtiden til å nå sine utslippsmål, men at eksisterende karbonlagre i skog og mark ikke bokføres mot deres klimamål.

Annonse

Sverige har et satt klimamål for 2030 og 2040, samt å bli et netto nullutslippsland innen 2045.

Statssekretær Annika Jacobson i det svenske miljødepartementet forklarer at Sverige bruker det de kaller for komplementerende tiltak til å nå sine mål.

– Det kan for eksempel være økt opptak av karbondioksid i skog og mark, eller investeringer i utslippsreduksjoner i andre land. Eksisterende karbonopptak i skog og mark er ikke et komplementerende tiltak og kan derfor ikke regnes av mot klimamålene med mindre det øker opptaket i skog og mark.

Det er ennå ikke avgjort hvor mange komplementerende tiltak som skal utnyttes for å nå de nasjonale klimamålene for 2030, 2040 og 2045, legger hun til.

Statssekretær Annicka Jacobson (Miljöpartiet) i Miljödepartementet. Foto: Ninni Andersson/Regeringskansliet
Statssekretær Annicka Jacobson (Miljöpartiet) i Miljödepartementet. Foto: Ninni Andersson/Regeringskansliet

– Skyver dem ikke foran oss

Halleland i Frp avviser at partiet gjemmer seg bak våre naboland.

– Skyver dere Sverige og Finland foran dere for å argumentere for å regne skogopptaket på denne måten?

– Nei, vi skyver ikke Sverige og Finland foran oss. EU bruker den fleksibiliteten som Frp foreslår å bruke, og har meldt inn dette til FN. Så er det foreløpig ikke avklart om Sverige og Finland bokfører dette i sitt eget regnskap, eller om de bare bokfører det for å oppnå EU sitt totale mål. Det er likevel et spørsmål som er fullt opptil EU-landene å avklare hvordan de vil gjøre.

Frps klimapolitiske talsperson, Terje Halleland (Frp), står fast på at Norge bør regne skogopptak av CO₂ inn i klimaregnskapet. Foto: Vidar Ruud / NTB
Frps klimapolitiske talsperson, Terje Halleland (Frp), står fast på at Norge bør regne skogopptak av CO₂ inn i klimaregnskapet. Foto: Vidar Ruud / NTB

Halleland skiller her mellom EUs eget klimamål, og klimamålene til de enkelte medlemslandene i EU.

Åpnet for å telle med skogen

Det var i desember at EU åpnet for å inkludere opptak av CO₂ i skog og arealbruk i forslaget til sitt nye, skjerpede klimamål. EU gjorde dette grepet samtidig med at de høynet kutt-ambisjonene sine fra 40 til 55 prosent kutt av utslippene innen 2030.

Dermed kan EU-land bokføre i eget klimagassregnskap utslippsreduksjon ved at skogen tar opp CO₂. Her kan også EU unytte CO₂-opptaket i skogland som Finland og Sverige, uavhenging av hva disse landene når sine egne klimamål.

Finland er det mest skogrike landet i Europa, og skog utgjør 75 prosent av totalarealet. I Sverige utgjør skogen 57 prosent.

Til sammenligning dekker skog i Norge 37 prosent av arealet, ifølge SSB.

Slik tar skogen opp klimagasser

Fakta

Skog utgjør en betydelig del av det norske klimaregnskapet, og står for nærmere halvparten av opptaket av klimagasser i Norge.

I 2018 var det et nettoopptak av klimagasser fra skog og arealbruk på 23,7 millioner tonn CO₂-ekvivalenter.

I 2019 ble det sluppet ut 50,3 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i Norge, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

Miljødirektoratet anslår at avskoging innebærer et klimagassutslipp på over to millioner tonn CO₂-ekvivalenter i året.

Fra 1990 og fram til 2015 har det vært en økning i både karbonopptaket og selve karbonlageret i norske skoger.

Framskrivningene viser en nedadgående trend i årlige nettoopptak av CO₂ fra skog mot 2050.

Det skyldes både økende andel gammel skog, et større volum av hogstmoden skog tilgjengelig og lavere investeringer i skogkultur de siste tiårene.

Kilde: Miljødepartementetet, NIBIO

Helt fram til fredags ettermiddag var Frp det eneste partiet som ønsket å regne skogens CO₂-binding på denne måten, men så skrev Dagbladet at Senterpartiet åpner for å gjøre det samme.

Sp gjør dette etter å ha lest en nyhetssak i Filter Nyheter, hvor UiO-professor Christina Voigt, en ekspert på internasjonal miljørett, sier at Norge ikke vil bryte Parisavtalen hvis vi regner inn skogen, slik regjeringen har hevdet.

EU vil bokføre skogens klimaeffekt.

Fakta

I 2020 begynte EU for første gang å regne inn skogen i lands regnskap over klimagassutslipp.

Dette skjedde i forbindelse med at EU skjerpet sine klimamål, fra å kutte 40 til å kutte 55 prosent av utslipp siden 1990 innen 2030.

LULUCF-sektoren, som omfatter skog, ble en del av regnskapet.

EU er også bekymret for at skogarealet i EU krymper og at det hindrer opptak av CO₂.

Samlet sett tar skogen i EU opp 10 prosent av det totale karbonutslippet, men skogrike land tar opp langt mer.

Neste artikkel

Ap vil bruke oljefondet til å redde klimaet