Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Frykter rekordhøy kraftpris vil føre til utflagging av norske jobber: – Må vi slåss om hvem som skal få kraften?

Elkem-tillitsvalgt Terje Andre Hanssen frykter tap av norske arbeidsplasser. Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum garanterer at norsk industri skal ha lavere kraftpris enn i Europa om han kommer i regjering.

– Kraftkrevende industri må komme foran batterifabrikkene og de nye datasentrene. Hvor mange arbeidsplasser vil disse generere kontra et helt industrisamfunn innerst i en fjord?, sier Terje Andre Hanssen, konserntillitsvalgt i Elkem. Foto: Privat
– Kraftkrevende industri må komme foran batterifabrikkene og de nye datasentrene. Hvor mange arbeidsplasser vil disse generere kontra et helt industrisamfunn innerst i en fjord?, sier Terje Andre Hanssen, konserntillitsvalgt i Elkem. Foto: Privat

Han har jobbet over 20 år i Elkem.

Nå skaper de rekordhøye kraftprisene bekymring for framtida for konserntillitsvalgt Terje Andre Hanssen og de andre arbeiderne ved Elkem, som driver kraftkrevende silisium-produksjon.

I Sør-Norge var kraftprisen i gjennomsnitt 102,9 øre/kWh i forrige uke. Det var 20 prosent høyere enn uka før, ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat, som mener økningen blant annet skyldes høyere kraftpriser i Europa.

Hanssen frykter at det på sikt kan bli kroken på døra for norske kraftkrevende industribastioner som Sauda, Odda, Bjølvefossen og Bremanger.

Kroken på døra? Her er  Elkem Bremanger sitt smelteverk i Svelgen. Foto: Heiko Junge / NTB
Kroken på døra? Her er Elkem Bremanger sitt smelteverk i Svelgen. Foto: Heiko Junge / NTB

– Utenlandske eiere er her på grunn av én ting: stabil arbeidskraft og stabile, lave kraftpriser. Det er veldig enkelt å flytte produksjonen til Asia. Skal vi vente til noen tar det første skrittet og flytter produksjon? Da er skaden skjedd og vi er for seint ute, sier Hanssen, og fortsetter:

– Vi er redde for at vi får europeiske kraftpriser. Da vet vi ikke hva våre eiere gjør. Skal vi gamble på det?

– Ikke betrygget. Langt ifra

Nå etterlyser fagforeningstoppen klare industri-svar fra Ap, Sp og SV, som kan havne i regjeringslokalene.

Han er ikke blitt roligere av det han har hørt til nå.

– Jeg er ikke betrygget. Langt ifra, sier Hanssen.

Konserntillitsvalgt Terje Andre Hanssen etterlyser klarere industri-svar fra Ap, SP og SV. Foto: Marit Hommedal / NTB
Konserntillitsvalgt Terje Andre Hanssen etterlyser klarere industri-svar fra Ap, SP og SV. Foto: Marit Hommedal / NTB

Også aluminiumprodusenten Alcoas energidirektør Ole Løsnæs sier til bransjenettstedet Montel at kraftprisen nå ligger på et nivå som industrien vil ha vanskelig for å leve med over tid.

– Vi gruer oss litt til vinteren, sier Hanssen ved Elkem.

Krever forrang i «kraft-køen»

Energidirektør i Alcoa etterlyser mer landbasert vindkraft og mener myndighetene bør kompensere konkurranseutsatt industri mot påslaget i kraftpris som kommer av høye CO2-priser.

Hanssen ved Elkem krever forsikringer fra politikerne om at når det grønne skiftet gjennomføres, skal de stå fremst i kraft-køen.

– Kraftkrevende industri må komme foran batterifabrikkene og de nye datasentrene. Hvor mange arbeidsplasser vil disse generere kontra et helt industrisamfunn innerst i en fjord? Konsekvensene blir store hvis ikke prisene blir rimeligere. Hele samfunn kan legges døde, sier Hanssen.

Norge produserer rundt 153 TWh elektrisk energi, med vannkraft.

Dagens kraftbehov, på cirka 140 TWh årlig, er forventet å øke til et årlig forbruk på mellom 180 og 190 TWh i årene 2040-2050, ifølge Statnetts basis-scenario.

På Elkem er det et samtaletema hvor mye som skal elektrifiseres med det grønne skiftet, som sokkelen, batterifabrikker og produksjon av grønn hydrogen.

Han setter dilemmaet på spissen:

– Vi kan fort komme i den situasjonen med det grønne skiftet at vi må slåss mot hverandre om hvem som skal få kraften. Skal olja få kraft til elektrifisering av sokkelen? Skal de nye batterifabrikkene få den?

Hvorfor skal vi bruke nærmere 50 milliarder på å elektrifisere sokkelen når gassen og oljen skal brennes uansett? spør Terje Andre Hanssen, konserntillitsvalgt ved Elkem. Foto: Privat
Hvorfor skal vi bruke nærmere 50 milliarder på å elektrifisere sokkelen når gassen og oljen skal brennes uansett? spør Terje Andre Hanssen, konserntillitsvalgt ved Elkem. Foto: Privat

– Tør vi gamble på det?

Hanssen ved Elkem reagerer på at Solberg-regjeringen vil elektrifisere sokkelen med kraft fra land innen 2030, og spør hvor raskt en slik elektrifisering bør skje.

Han er ikke motstander av at oljen skal elektrifiseres.

– Men det må skje med havvind, og det må skje gradvis. Landstrømmen skal videreforedles på land, ikke uti Nordsjøen. Hvorfor skal vi bruke nærmere 50 milliarder på å elektrifisere sokkelen når gassen og oljen skal brennes uansett?

Hanssen understreker at kraftkrevende industri har langvarige strømavtaler, der store deler er fastpris og en mindre del er spotpris.

– Men før eller siden går avtalene ut og skal reforhandles. Til hvilken pris blir det? spør den mangeårig tillitsvalgte.

Fra oktober knyttes Norge opp mot Storbritannia, Europas dyreste kraftmarked, gjennom utenlandskabelen North Sea Link.

– Når vi sender vår vannkraft, ut, hva slags strøm er det vi får tilbake? spør fagforeningstoppen.

– Vi er veldig bekymret for at det såkalte grønne skiftet skal sage av det grønne beinet som norsk industri står for, nemlig vannkraften, sier Marie Sneve Martinussen, nestleder i Rødt. Foto: Ryan Kelly / NTB scanpix
– Vi er veldig bekymret for at det såkalte grønne skiftet skal sage av det grønne beinet som norsk industri står for, nemlig vannkraften, sier Marie Sneve Martinussen, nestleder i Rødt. Foto: Ryan Kelly / NTB scanpix

– Sager av det grønne beinet

Marie Sneve Martinussen, nestleder i Rødt, deler bekymringen for at rekordhøye priser setter kraftkrevende industri i fare for utflagging.

– Vi er veldig bekymret for at det såkalte grønne skiftet skal sage av det grønne beinet som norsk industri står for, nemlig vannkraften, sier hun.

Ifølge en de Facto-rapport fra 2019, kan en moderat økning på ti øre i kraftprisen, føre til 4000–5000 tapte arbeidsplasser, blant 40 000 totalt.

Hun har også en liste med krav til Ap, Sp og SV.

Rødt krever at det ikke bygges nye utenlandskabler, at norsk kraftkrevende industri får «forkjørsrett» i tilgang på kraft, at de rødgrønne skrinlegger elektrifisering av sokkelen og hindrer at nye, kraftkrevende aktører som datasentre får fritak for elavgift.

– Vi kan ikke si at elektrifisering er målet hvis det slår ut industrien på land over tid, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
– Vi kan ikke si at elektrifisering er målet hvis det slår ut industrien på land over tid, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Vedum garanterer lavere kraftpriser

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) mener bekymringen til den konserntillitsvalgte ved Elkem er helt reell.

Det kan ikke bli slik at høye kraftpriser fører til at industri ved norske aluminiumsverk, med langt lavere CO2-utslipp, flagges ut til Kina, der forurensende produksjon ikke må forholde seg til europeiske CO2-kvoter.

Annonse

Kommer Sp-leder i regjering, garantertere han at det vil være et mål at kraftprisen i Norge skal være lavere enn resten av Europa.

– Det er et løfte til industrien?

– Ja, det er et veldig klart mål for Senterpartiet. Hvis du ser på norsk industrihistorie, har lave kraftpriser vært noe av det viktigste.

Han vil også verne om CO2-kompensasjonsordningen for industrien.

Den store kampen i en ny regjering vil stå om nasjonal kontroll på strømmarkedet, lav kraftpris, EUs fjerde energimarkedspakke og konsesjonsspørsmål knyttet til kraft, sier Sp-lederen.

En ny regjering må sette foten ned for flere utenlandskabler, stoppe NorthConnect-kabelen og ikke gi mer makt til EU som, ifølge Sp-lederen, har som mål å ha en mest mulig lik strømpris i Europa.

Konsesjon til NorthConnect-kabelen er satt på pause.

Vil gi norsk industri forrang

Espen Barth Eide, energipolitisk talsperson i Ap, innrømmer at først til mølla-prinsippet i Norge for tilgang på kraft nok ikke lenger kan gjelde.

Kommer Ap i regjering må de se på om kraftkrevende industri skal få forrang i kraft-køen, sier han.

– Vi er nødt til å bli villige til å gjøre noe med dette. Kryptovaluta-utvinning er et eksempel på noe vi kan prioritere ned, sier Barth Eide.

– Nå skal vi prioritere at videre kraftutbygging først og fremst skal gå til norsk industri og norske forbrukere, sier Ap-politikeren.

Ap, Sp og SV går inn for at produksjon av kryptovaluta ikke skal få lavere industri-elavgift.

SVs Lars Haltbrekken sier de vil sikre industrien langsiktige kraftkontrakter til en rimelig penge, og minner om at SV har gått imot North Connect-kabelen.

Kommer Ap i regjering må de se på om kraftkrevende industri skal få forrang i kraft-køen, sier Espen Barth Eide (Ap), Foto: Trond Reidar Teigen / NTB scanpix
Kommer Ap i regjering må de se på om kraftkrevende industri skal få forrang i kraft-køen, sier Espen Barth Eide (Ap), Foto: Trond Reidar Teigen / NTB scanpix

Vedum har varslet et grønt industriløft hvis Sp kommer i regjering, der Staten i større grad går inn på eiersiden, gir direkte investeringsstøtte og senker investeringskostnadene, som i Tyskland og Frankrike.

Fordi vi har lent oss på oljen, har vi ikke hatt en aktiv nok industripolitikk, sier Vedum.

– Vi må jo gi et mandat til Statnett for en helt annen industritenkning og hvordan vi skal bygge ny industri i Norge. Det er kjempeviktig, ikke minst nå når olje og gassindustrien blir lite grann mindre viktig, sier Sp-lederen.

Elektrifisering: – Klimabløff

Rødt-nestleder Marie Sneve Martinussen mener Stortinget og de rødgrønne har tatt to store beslutninger som nå slår skjebnesvangert ut for industrien:

– Det er galskap å bygge kraftkabler til utlandet og elektrifisere sokkelen, sier Martinussen.

Hun mener elektrifiseringen «heller ungen ut med badevannet», fordi den, ifølge Rødt, flytter klimagassutslipp utenlands, til «mer skitne land» som Saudi-Arabia og Qatar.

– Det er en klimabløff, sier Rødt-nestlederen.

Barth Eide (Ap) avviser at det er aktuelt å skrinlegge elektrifisering av sokkelen.

– Det er uaktuelt. Jeg er glad for at det ikke er Rødt vi skal styre med, sier han.

Ap-politikeren mener det er «omtrent umulig» at Norge skal nå 55 prosent kutt av klimagassutslipp i norsk økonomi, slik Ap vil, uten elektrifisering av oljen.

– Kommer ikke unna vindkraft

Både Ap, Sp og SV vil elektrifisere sokkelen innen 2030 ved bruk av havvind.

Men kritikerne spør seg om det er mulig innen 2030 – og om rødgrønne kan bli avhengige av mer vindkraft likevel.

– Vi må være ærlige på at vi ikke kan trylle fram havvind. Men målet må være at det er nok havvind til at sokkelen får sin elektrifisering, sier Barth Eide.

– Så det tomrommet som oppstår hvis havvind er et stykke fram, det blir fylt av landbasert vindkraft?

– Oppgradering av vannkraften er det første man bør gjøre. Det er ikke enormt man får ut av det, men vi må modernisere anleggene vi har. Det skjer inne i fjellet, så det plager ingen, sier Barth Eide, som også trekker fram solenergi.

– Og deretter må du ha vindkraft. Det var mye enighet i Stortinget i vår om klare regler for konsesjon og natur. Så da får vi håpe at vi kan bygge vindkraft med mindre drama enn det vi har sett i det siste. Men vi kommer ikke unna vindkraft, sier Ap-politikeren.

Sp: Slår tvil om elektrifisering

Men det er ikke Vedum enig i. Sps landsmøtevedtak er at de må veie elektrifiseringen opp mot industriens kraftpris på land, sier han.

– Vi kan ikke si at elektrifisering er målet hvis det slår ut industrien på land over tid. Industrien skal vare lenger enn olje og gassindustrien. Vi er veldig skeptiske til en slik tenkning om elektrifisering etter alle sårene etter vindkraften. Der landvindsanlegg skaper store sår, kan vi ikke skape unødvendig press gjennom elektrifisering av sokkelen, sier han.

Ap vil bruke elektrifiseringen av oljen til å skape et hjemmemarked for havvind, som de mener Norge bør bli store på internasjonalt.

Angriper Ap-vingling

Espen Barth Eide mener Rødt ikke får regnestykket til å gå opp, med sin kritikk av de rødgrønne.

– Rødt har sagt at de heller ikke vil ha havvindmøller, noe som er et helt ubegripelig standpunkt. Jo mer du får til av havvind, jo mindre strøm vil du stjele fra land, sier Barth Eide.

Rødt-nestlederen mener Ap bør være mer lydhør overfor det varskuet som nå kommer fra fastlandsindustrien. Ap har vinglet om utenlandskablene, sier hun.

– Ap har blitt presset av grasrota for hvert eneste halvfornuftige standpunkt de har tatt. Ap og Sp er fortsatt for elektrifisering av sokkelen. Nå har de satt pauseknappen på for eksportkablene. Men det som bekymrer meg er at man må hale og dra i Ap. Jeg opplever ikke at de sier et tydelig og prinsipielt nei, sier Martinussen.

Barth Eide (Ap) svarer at Norge har nok utvekslingskapasitet med utlandet nå.

– Vi har ingen planer om å bygge flere kabler i overskuelig framtid. Det standpunktet har vi for øvrig hatt lenge, og i tillegg til det har vi fått gjennomslag for at det ikke skal bygges mer nå. Det er mer enn Rødt kan påberope seg, sier Ap-politikeren.

Går mot høyere priser

Barth Eide sier at vi må forberede oss på større svingninger i kraftprisen framover, fordi økt andel fornybar energi her i Norden og i Nord-Europa gjør strømprisen mer væravhengig.

– Dette året har vi hatt lav fyllingsgrad i norske magasiner, og det merkes på prisen. Den norske kraftprisen er likevel fortsatt betydelig lavere enn hos våre konkurrenter på kontinentet. Mye av industrien her hjemme har uansett lange kraftkontrakter med forutsigbare priser, sier han.

Neste artikkel

Norges strømflyt til Sverige begrenses