Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Frp vil ha nytt rovdyrforlik

Rovviltforliket fra 2011 har ikke innfridd målet om lavere konfliktnivå i distriktene, konstaterer Frps Terje Halleland. Han mener det er på tide å tenke nytt.

Fremskrittspartiets Terje Halleland mener det er på høy tid å evaluere rovdyrforliket fra 2011. Helst vil han ha en helt ny avtale på plass. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

– I første omgang håper vi at de andre partiene på Stortinget blir med og vedtar at rovdyrforliket må evalueres. Vi mener det er grunn til å spørre om forliket virkelig har bidratt til å dempe konfliktene og begrense skader på beitedyr, sier Halleland til NTB.

Frp-representanten er tydelig på hva han selv mener: Forliket fra 2011 og ulveavtalen som fulgte i 2016 tar altfor mye hensyn til rovdyrene på bekostning av viltforvaltning og beitenæring.

Kritisk

Da Stortinget samlet seg om et rovdyrforlik i 2011, forble to sentrale spørsmål uavklart: Evaluering og eventuell endring av ulvesonen samt fastsettelse av et nytt bestandsmål for ulv i Norge.

Fem år senere ble de to daværende regjeringspartiene Fremskrittspartiet og Høyre enige med Ap og KrF om å sette et bestandsmål for ulv på fire-seks nye ulvekull per år samt gjøre visse endringer i den såkalte ulvesonen. SV, MDG og Venstre sto utenfor avtalen, i likhet med Sp, som rett nok hadde motsatt begrunnelse for å si nei.

Nå mener Fremskrittspartiet at det er på tide å vurdere hele ideen om en ulvesone på nytt.

– Vi erkjenner at det er et bredt flertall for ulv i Norge, men dersom det viser seg at ulvesonene er blitt rene reservater for ulv, må vi vurdere spørsmålet på nytt, sier han.

Annonse

Lisensjakt

Hallelands partifelle Morten Ørsal Johansen, som sitter i næringskomiteen på Stortinget, mener målsettingen med evalueringen av rovdyrforliket må være at det endres.

– Bestandsmålene for bjørn og jerv er for høye og ulvesonen bør fjernes. Prinsipielt mener jeg det ikke bør være et nasjonalt ansvar for Norge å ta vare på en skandinavisk ulvestamme, sier han.

Johansen viser til at mange som bor i nærheten av ulv, opplever frykt.

– Frykten er ikke nødvendigvis faktabasert, men jeg har stor forståelse for at folk vegrer seg for å sende barna sine ut for å leke eller la dem gå til skolen alene dersom det streifer ulv i området, sier han.

Johansen mener regjeringen bør vurdere å åpne for salg av jaktlisens på ulv til utenlandske jegere, og mener en slik jakt vil bli svært populær.

– I partiprogrammet vårt står det at vi skal ha en bærekraftig stamme av bjørn, jerv, gaupe og kongeørn. Det står ingenting om ulv, framholder han.

Fakta

Rovviltforliket

Samtlige partier på Stortinget inngikk i juni 2011 et forlik om norsk rovdyrpolitikk. Forliket var en revisjon av forliket fra 2004, da Senterpartiet og Fremskrittspartiet sto utenfor.

Forliket legger vekt på en sterkere lokal styring hos regionale rovdyrnemnder og utvidet nødvergerett. Forliket reduserte bestandsmålet for bjørn fra 15 til 13 årlige ynglinger, men beholdt bestandsmålene for gaupe og jerv.

Spørsmålet om det langsiktige bestandsmålet for ulv ble utsatt og først i 2016 ble Ap, Høyre, Frp og KrF enige om et bestandsmål for ulv på fire-seks ynglinger per år. Av disse skal tre være helnorske ynglinger. Ynglinger utenfor ulvesonen skal også telle med i bestandsmålet, mens ynglinger i grenserevir skal tillegges en faktor på 0,5.

MDG, Venstre og SV står utenfor avtalen. Heller ikke Senterpartiet inngikk forliket, med helt andre begrunnelser enn de tre øvrige partiene.

Neste artikkel

Få i Frp villige til å gi fra seg tunge statsrådsposter til KrF