Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Frp og Sp opnar for å gi E-tenesta rett til masselagring av nettrafikk

Venstre håpar opposisjonen vil vere med på å seie nei til den nye e-lova. Men både Frp og Sp flaggar allereie no at dei er positivt innstilte til lovforslaget.

– I den forverra tryggingssituasjonen vi er i, er det viktig at E-tenesta har dei verktøya dei treng for å kunne verne landet vårt mot spionasje og digitale angrep, seier Liv Signe Navasete (Sp). Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
– I den forverra tryggingssituasjonen vi er i, er det viktig at E-tenesta har dei verktøya dei treng for å kunne verne landet vårt mot spionasje og digitale angrep, seier Liv Signe Navasete (Sp). Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Venstre tok onsdag regjeringa Solbergs første formelle dissens då forslaget om at E-tenesta skal få masselagre nettdata, vart lagt fram.

Partiet meiner tiltaket grip for langt inn i personvernet og går over grensa for kva ein stat bør gjere overfor eigne innbyggjarar.

No håpar partiet å få med seg opposisjonen på Stortinget til å stanse forslaget. Med Venstres åtte mandat ute, treng Høgre og KrF å få med seg anten Arbeidarpartiet eller Framstegspartiet saman med eit anna parti for å få det nødvendige fleirtalet på 85 mandat.

Fakta

Forslag til ny e-lov

Regjeringen la onsdag fram forslag til ny etterretningstjenestelov. Venstre har tatt dissens på deler av lovforslaget.

Den nye loven er ment å avløse dagens lov fra 1998.

Det mest kontroversielle forslaget er å gi Etterretningstjenesten rett til såkalt tilrettelagt innhenting av elektronisk kommunikasjon som krysser den norske grensen – i praksis det meste av nordmenns nettbruk.

Informasjonen som lagres, vil være såkalte metadata som informasjon som navn, dato, klokkeslett, geografisk plassering og IP-adresse

Dette skal lagres i 18 måneder med formål om at E-tjenesten skal kunne søke i informasjonen.

Venstre har tatt dissens i regjering på denne delen av lovforslaget som partiet mener er et for stort inngrep i personvernet.

For å få lov til å gjøre søk i metadataene må E-tjenesten komme med en begrunnet begjæring og få tillatelse fra Oslo tingrett. Det vil bli opprettet en særskilt advokat i hver sak.

E-tjenesten kan også be om få se innholdet i dataene. Hvis de får medhold av Oslo tingrett, kan de kun få se innhold i sanntid, ikke tidligere kommunikasjon.

EOS-utvalget, som kontrollerer de hemmelige tjenestene, vil bli gitt mulighet til å begjære Oslo tingrett at en pågående innhenting skal stanses.

Teleoperatørene vil bli pålagt å speile all elektronisk trafikk inn- og ut av Norge, slik at E-tjenesten kan søke om innsyn ved behov.

Informasjonen skal som hovedregel kun brukes til utenlandsetterretning. Kommer tjenesten over informasjon om lovbrudd i Norge, skal dette slettes og ikke varsles til norsk politi, bortsett fra ved nødrettslige tilfeller der det handler om avverging av alvorlige trusler mot liv, helse og frihet.

Lovforslaget bygger på departementets høringsnotat av 12. november 2018. Det opprinnelige forslaget fikk hard medfart fra en rekke instanser, blant annet Datatilsynet, som mente det forslaget kunne stride mot menneskerettighetene og innebære masseovervåking.

Lovforslaget skal nå behandles av Stortinget.

Kilde: Forsvarsdepartementet, proposisjonen Lov om Etterretningstjenesten (etterretningstjenesteloven). Prop. 80 L (2019-2020). NTB

Spent på Stortinget

– Det er opp til Stortinget om dei ønskjer å gi staten denne makta som fleirtalet i regjeringa foreslår. Eg er spent på korleis det blir teke imot. Få parti har tona flagg hittil, men vi veit jo at Frp og Sp i alle fall tidlegare har stemd imot liknande forslag, slik som datalagringsdirektivet. Dette forslaget er ganske likt, seier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) til NTB.

Men håpet Venstre har om å få stansa lova, kan sjå ut til å strande. Både Framstegspartiet og Senterpartiet antydar langt på veg at dei er positive til lovforslaget.

– Frp i all hovudsak er samde i regjeringsforslaget, slår Framstegspartiets Christian Tybring-Gjedde, som sit i utanriks- og forsvarskomiteen på Stortinget, fast.

– Noreg har i dag for dårleg vern og høve til å avverje mot angrep på norsk digital infrastruktur. Lova tek etter vårt syn vare på personvernet i tilstrekkeleg grad, og e-tenesta blir kontrollert grundig av domstolane, EOS-utvalet og Riksrevisjonen, skriv Tybring-Gjedde i ein e-post til NTB.

– Positivt utgangspunkt

Annonse

Også Senterpartiet er positive til lovforslaget.

– I den forverra tryggingssituasjonen vi er i, er det viktig at E-tenesta har dei verktøya dei treng for å kunne verne landet vårt mot spionasje og digitale angrep. No har ein klart å få på plass ei lov som balanserer personvern og statstryggleik på ein måte Senterpartiet vil gå inn og vurdere med positivt utgangspunkt, skriv Liv Signe Navarsete, utanriks- og forsvarspolitisk talskvinne i partiet, i ein e-post.

Dei to partia kan gi regjeringa nødvendig fleirtal, men forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) har vore tydeleg på at han håpar ikkje berre på eit fleirtal, men eit breitt politisk fleirtal bak den nye omstridde lova.

– Tilliten til den demokratiske kontrollen med dei hemmelege tenestene er heilt essensiell for tilliten til demokratiet, så her håpar eg vi klarer å få eit breitt fleirtal bak lova, uttala han til NTB onsdag.

Ap tause

Arbeidarpartiet vil førebels ikkje tone flagg om dei vil vere med på å skape eit slikt breitt fleirtal, men Aps Jette Christensen, som sit i utanriks- og forsvarskomiteen, seier Stortinget har fått det dei har bede om: Ei e-lov med oppdaterte heimlar der menneskerettar, kontroll og det nødvendige med verksemd er meir skildra enn før.

– Eg ser fram til behandlinga til komiteen og ventar at det blir gjennomført høyring òg frå Stortingets side så lova blir best mogleg, skriv Christensen i ein e-post.

SV og Raudt er derimot tydeleg i si støtte til Venstres standpunkt.

– Eg er svært uroa for konsekvensane av regjeringsforslaget til ny etterretningslov. Vi kan ikkje gi etterretningstenesta så vidtrekkande fullmakter når det gjeld å samle og lagre metadata om nettrafikk frå nordmenn over landegrensa, seier SV-leiar Audun Lysbakken.

– Raudt seier klart nei til utvida overvaking og datainnsamling som kan svekkje menneskerettane, seier Raudt-leiar Bjørnar Moxnes.

Miljøpartiet Dei Grøne (MDG) seier dei førebels ikkje har teke stilling til lovforslaget.

Neste artikkel

Vi lokale folkevalgte må slamre i noen dører!