Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Frp og regjeringen enige: Domstolsreformen blir realitet

Frp gir flertall til domstolsreformen, som nå garanterer minstebemanning ved alle rettssteder. – En god dag for norske domstoler, sier Per-Willy Amundsen (Frp).

Partileder Siv Jensen (FrP) på pressekonferansen etter at de fire borgerlige partiene ble ferdig med budsjettforhandlingene. Bak står  kunnskapsminister og partileder Guri Melby (V), barne- og familieminister og partileder Kjell Ingolf Ropstad (KrF) og statsminister og partileder Erna Solberg (H). Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Partileder Siv Jensen (FrP) på pressekonferansen etter at de fire borgerlige partiene ble ferdig med budsjettforhandlingene. Bak står kunnskapsminister og partileder Guri Melby (V), barne- og familieminister og partileder Kjell Ingolf Ropstad (KrF) og statsminister og partileder Erna Solberg (H). Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Tirsdag landet regjeringen og Frp forhandlingene om statsbudsjettet. Domstolsreformen var en del av forhandlingene, og Frp går inn for å gjennomføre reformen.

– Denne reformen vil gi oss sterkere fagmiljøer og en mye smartere bruk av ressursene. Og dette får vi uten at et en eneste lokal domstol legges ned, sier justispolitisk talsmann for Frp, Per-Willy Amundsen.

Reformen sikrer at alle 69 rettsstedene tilknyttet norske tingretter vil bestå. De borgerlige partiene går også inn for en minstebemanning.

Justiskomiteen definerer kravet til minstebemanning av rettssteder på følgende måte.

«Alle rettssteder skal bestå og være bemannet. Ved rettssteder som i dag har fire faste dommerårsverk eller mindre skal nivået på dagens antall årsverk knyttet til kjernevirksomheten opprettholdes».

Minstebemanning har ikke ligget inne som et konkret forslag i justiskomiteen før i siste liten. Det skal være Frp som har krevd en slik ordning.

Lengre ned: Senterpartiet raser mot enigheten og mener bemanningskravet ikke er reelt.

Høyre: – Største modernisering i nyere tid

Høyres justispolitiske talsperson, Peter Frølich, mener reformen finner en god balanse.

– I bunn og grunn hadde alle partiene det samme målet: Moderne og effektive domstoler uten nedleggelser og oppsigelser, sier Frølich til Nationen.

Fakta om domstolsreformen

Antall rettskretser for landets 60 tingretter reduseres til 23, men antall rettssteder opprettholdes på 69.

Jordskifteretter går fra 34 til 19.

Ingen rettssteder - lokaler som i dag har rettsaktivitet - legges ned.

Rent formelt innebærer reformen at alle 60 tingretter legges ned og gjenopprettes umiddelbart som 23 nye tingretter.

Regjeringen mener små rettssteder vil tjene på reformen fordi de blir mindre sårbare for sykefravær, kan få tilført saker fra resten av rettskretsen de slås sammen med, samt blir en del av et større fagmiljø.

Opposisjonen frykter at rettssteder vil miste oppgaver over tid, og dermed gjøres overflødige. Det mener de kan føre til nedleggelser på sikt.

Høyres justiskpolitiske talsperson, Peter Frølich, har vært sentral i arbeidet med domstolsreforme på Stortinget. Foto: Gorm Kallestad / NTB
Høyres justiskpolitiske talsperson, Peter Frølich, har vært sentral i arbeidet med domstolsreforme på Stortinget. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Høyre og Senterpartiet var de sterkeste stemmene på hver sin side av saken gjennom nesten hele 2020. Nå gir Frølich et stikk som kan tolkes å være til Sp.

– Det er sterke politiske krefter som ønsker å stoppe all endring, og som på autopilot sier nei til alt nytt. Det har vi også sett i debatten om denne reformen. Vi tar ansvar, uansett hvor mye det stormer. Denne reformen er nødvendig, og den vil bedre rettsikkerheten til folk i alle deler av landet.

Frp: – Domstoler består

Før tirsdags kveld var det uvisst hvilket standpunkt Frp ville ta på domstolsreformen. Like etter de borgerlige partilederne startet sin pressekonferanse kl. 20:00 tirsdag ble det kjent at Frp gir reformen flertall.

Amundsen sier reformen sikrer bemanning av domstolene.

– Avtalen Frp har forhandlet frem, sikrer at både lokale domstoler og bemanning skal bestå. Det innebærer blant annet at vi nå lovfester at det er Stortinget som skal bestemme om rettskretser skal endres eller ikke, sier Amundsen.

FrP-representantene Per-Willy Amundsen og Siv Jensen sikret domstolsreformen flertall. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
FrP-representantene Per-Willy Amundsen og Siv Jensen sikret domstolsreformen flertall. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Han trekker fram det han mener er en styrking av rettssikkerheten.

– Dokumentasjonen er solid. Behovet for å reformere domstolene har vist seg å være utvilsom. I prosessen har vi lyttet til fagfolk, ansatte, fagforeninger, lokalpolitikere og alle som ellers har hatt synspunkter og komme med, for å utforme en domstolstruktur for fremtiden hvor hovedmålet er å garantere alle i Norge god rettsikkerhet alltid.

Frølich i Høyre kaller reformen den største moderniseringen av domstolene i nyere tid.

Under pressekonferansen om forhandlingene kunne partileder Siv Jensen i Frp fortelle at domstolene styrkes med 40 millioner kroner.

Sp: – Svik mot lokale domstoler

Senterpartiets justispolitiske talsperson, Jenny Klinge, tordner mot Frp etter avgjørelsen.

– Svært mange i de små domstolene og i mange lokalsamfunn er skuffet over Frp i dag. Dette er rett og slett et svik mot lokale domstoler og mot innbyggerne, som fortjener tilgjengelige rettstjenester og advokatmiljø spredt over hele landet.

Jenny Klinge i Senterpartiet tordner mot Fremskrittspartiet. Foto: Ragne B. Lysaker, Sp
Jenny Klinge i Senterpartiet tordner mot Fremskrittspartiet. Foto: Ragne B. Lysaker, Sp

Klinge er svært oppgitt over at Frp snur for andre gang i saken.

Klinge sier til Nationen at hun mener kravet til bemanning er for vagt, og ikke vil være et reelt krav om minimumsbemanning for dommere, blant annet fordi hun mener definisjonen av «kjernevirksomhet» blir så bred.

– Det er ingenting i komiteens innstilling som sier at Stortinget skal avgjøre nedleggelse av rettskretser. Slike saker skal avgjøres i regjering og forelegges Stortinget, står det.

Hun mener Amundsen overselger sine seire, og advarer mot nedbemanning.

– Nå legges det til rette for å nedbemanne ved mindre rettssteder, selv om det ser fint ut på papiret, forklarer hun.

Klinge garanterer at Sp vil prioritere å reversere reformen hvis de kommer i regjering neste høst.

– Målet til oss i Senterpartiet nå er å hindre for stor nedbygging og endring i 2021, slik at vi kan reversere mest mulig dersom det blir regjeringsskifte.

Neste artikkel

Justisministeren varsler rask reversering av domstolsreformen