Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Forhandlinger i vente: Sp krever kutt i bistanden til EU

Norge og EU skal snart inn i forhandlinger om en ny periode med EØS-midler. Senterpartiet mener hjelpen må reduseres kraftig.

Sigbjørn Gjelsvik sitter i finanskomiteen på Stortinget for Senterpartiet. Han har tidligere vært leder i Nei til EU. Foto: Ørn E. Borgen / NTB
Sigbjørn Gjelsvik sitter i finanskomiteen på Stortinget for Senterpartiet. Han har tidligere vært leder i Nei til EU. Foto: Ørn E. Borgen / NTB

En pengepott på 2,8 milliarder euro, fordelt mellom 15 EU-land. Det er rammen for EØS-midlene for perioden 2014–2021.

Norge stiller med om lag 98 prosent av midlene, og bare neste år ventes det utbetalinger på nær 6 milliarder kroner over statsbudsjettet.

Nå begynner snart forhandlingene om midlene for perioden etter 2021. Det er en prosess som regjeringen må gå inn i med et klart utgangspunkt om at beløpet Norge betaler, skal kuttes, mener stortingsrepresentant Sigbjørn Gjelsvik fra Senterpartiet.

– Jeg tror folk flest i Norge er opptatt av at det skal være en kritisk gjennomgang av hvilke penger vi bevilger til andre land. Det skal være målrettet, sier Gjelsvik til NTB.

– Det er mange andre områder i verden der behovet for norske bidrag er større.

Vil skrote norsk tilleggsordning

I dag er det Polen som er største mottakerland. I perioden 2014–2021 er det snakk om en sum på 809,3 millioner euro i EØS-midler.

– I flere år var det slik at Polen var det enkeltlandet i verden som mottok mest støtte fra Norge. Hadde vi hatt den diskusjonen på fritt grunnlag i Stortinget, så hadde vi ikke gjort den prioriteringen, sier Gjelsvik.

Han understreker at Senterpartiet ikke sier kategorisk nei til å gi hjelp til land i den østlige delen av EU.

Annonse

– Men det har vokst fullstendig ut av proporsjoner når det er snakk om flere milliarder kroner hvert år.

Gjelsvik reagerer spesielt på at Norge gir en egen pengesum i tillegg til den summen som fordeles proporsjonalt mellom Norge, Island og Liechtenstein, de tre Efta-landene i EØS.

– Den egne norske ordningen må være det første som ryker, sier Gjelsvik.

– Én ting er at vi skal betale vår relative andel av det Efta-landene i EØS blir enige om. Men at vi skal bidra med en egen ordning på toppen av dette, er helt urimelig, sier han.

Ordknapp utenriksminister

Dagens finansieringsordning utløper 30. april 2021, men selve utbetalingen av midler vil fortsette til 2024.

EUs utenrikstjeneste EEAS uttalte i november 2019 at det var ønskelig med forhandlingsstart i løpet av 2020. Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) sier hun venter at dialogen vil starte i løpet av de neste månedene.

Det vil samtidig pågå parallelle forhandlinger om tidsbegrensede tollkvoter for fisk. I tidligere forhandlingsrunder har Norge krevd økt markedsadgang for sjømat som kompensasjon for pengehjelpen som gis til EU-land gjennom EØS-midlene.

Utenriksministeren er likevel ordknapp om hvilke krav Norge går inn i forhandlingene med nå.

– Det er for tidlig å si noe konkret om dette foreløpig, sier Eriksen Søreide i en skriftlig kommentar til NTB.

(©NTB)

Neste artikkel

Senterpartiet vil ikke ha folkeavstemning om EØS-avtalen i nær fremtid