Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Evenes flystasjon er fortsatt ikke landet

Det hersker stor usikkerhet rundt flystasjonen på Evenes. Liv Signe Navarsete (Sp) slår alarm om prislappen, operasjonaliteten og den sivile luftfarten på Nord-Norges framskutte flybase.

Illustrasjon av Evenes flystasjon. Foto: Forsvarsbygg
Illustrasjon av Evenes flystasjon. Foto: Forsvarsbygg

På fredag kl. 12:00 legger forsvarsminister Frank Bakke-Jensen og statsminister Erna Solberg fram Forsvarets langtidsplan for 2021 til 2024.

Planen skal gjøre Forsvarets helehetlige retning tydelig, men den store gåten ligger i nord.

I Evenes i Ofoten skal den framskutte flybasen for F-35 etter planen åpne 1. januar 2022. Flystasjonen skal også bli base for Norges maritime overvåkningsfly P-8 Poseidon, men den følge at basen på Andøya legges ned.

– Mye prestisje, lite oversikt

Liv Signe Narvarsete (Sp) i forsvarskomiteen har levert et representantforslag i Stortinget med mål om å få svar på ubesvarte spørsmål om Evenes.

Navarsete sier det virker å være mye prestisje knyttet til Evenes.

Hun har lagt fram et representantforslag på Stortinget som peker på en rekke spørsmål som henger over flybasen som en mørk sky:

– Kostnadsbildet er svært uoversiktlig.

– Byggingen av hangarer kan skape turbulens som truer innfarten for sivil og militær luftfart.

– Bruken av kjemikalier til avising kan skade både et vernet naturområde og selve flyene.

– Usikkerhet rundt lagring av ammunisjon er ikke løst, og kan øke føre til økte kostnader.

– Disse spørsmålene er enda ikke besvart, sier Navarsete til Nationen.

Mangedobling av prislappen

Et av argumentene for å velge Evenes som framskutt base var en lav prislapp. Basen har et jagerflyanlegg og fasiliteter bygd med NATO-penger i løpet av 1980- og 90-tallet.

I 2011 skulle det koste 55 millioner å gjøre Evenes om til en operasjonell flybase for F-35-flyene.

I 2016 vedtok Stortinget å flytte driften av overvåkingsfly fra Andøya til Evenes.

Deretter har nye kostnader kommet som pærler på ei snor.

Navarsete sier at selv om innfasingen av overvåkingsflyene P8 fra Andøya ble estimert til 35 millioner kroner, men at den nå skal være oppe i 77 millioner kroner.

Liv Signe Navarsete (Sp) har vært blant kritikerne av å flytte overvåkningsbasen på Andøya til Evenes. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
Liv Signe Navarsete (Sp) har vært blant kritikerne av å flytte overvåkningsbasen på Andøya til Evenes. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

– Det er usikkert hva som brått har medvirket til å doble kostnadene, sier hun.

Også lagring av ammunisjon kan ha ført til økte kostnader. Da Evenes ble valgt som base la man til grunn at eksisterende fasiliteter som lagring av ammunisjon skulle tas i bruk.

Disse sier Navarsete at man i etterkant fant ut ikke er egnet. Forklaringene fra forsvarsdepartementet sier hun har vært manglende.

– Det må ligge store kostnader der, men det har vært veldig vanskelig å få svar på de spørsmålene så langt. Vi forventer selvsagt at alle svar kommer på bordet.

En halv milliard ekstra

Nå ser hun tegn til at sprekkene i kostnadsbildet kommer til syne.

Annonse

– Regjeringen la fram en investeringsproposisjon denne uken, hvor de ber Stortinget godkjenne en overstyring knyttet til P-8-flyene. Den overstyringen er på en halv milliard.

Tross dette sier hun hele Evenes-basen fortsatt er innenfor totalrammen. Den skal altså koste det samme som før. Dermed er hun veldig spent på hvilke andre deler av basen som må lide for å gjøre opp for denne halve milliarden til P-8.

– Har dere i forsvarskomiteen oversikt over kostnadsbildet?

– Jeg føler at vi ikke har oversikt over kostandsbildet. Nå må det fram legges fram. Vi kan ikke gjøre et vedtak uten fakta på bordet.

– Vil langtidsplanen gi deg svarene du ønsker?

– Jeg håper vi får svar på det i langtidsplanen, men jeg tviler på det. Vi må nok borre mer.

Også driftskostandene er et mysterie for Navarsete. Disse var satt til 41 millioner kroner i året på Andøya, som allerede var i drift, og kun seks millioner på Evenes.

Nå etterlyser hun regnskaps- og budsjettallene som lå til grunn.

– Kan ødelegge flyene

Før langtidsplanen legges fram er det uklart hvordan man skal holde rullebanen på Evenes vedlike.

På grunn av våtmark vernet av Ramarkonvensjonen noen hundre meter fra rullebanen, kan man ikke bruke det vanlige stoffet Urea på Evenes.

For den sivile luftfarten på Evenes brukes sand, men den kan påføre militære fly stor slitasje over tid.

I et svar på et skriftlig spørsmål fra Navarsete innrømmet forsvarsminister Bakke-Jensen den 24. februar 2020 at man enda ikke har funnet en løsning på problemet.

– Denne saken var for dårlig planlagt, sier Navarsete.

Hun vet verken hvordan man skal løse problemet med avising på Evenes, eller hvordan kostnadsbildet ser ut.

– Man har enda ikke svar på hordan man skal håndtere avising av fly. Det er et helt åpent spørsmål de driver og forsker på. Hvordan skal de gjøre det mulig å lande på vinterstid på grunn av is og snø? Det er mye verre enn langs kysten på Andøya.

– Man har absolutt ingen svar på det, og man aner ikke hva det skal koste, sier hun oppgitt.

Hun stiller spørsmål ved hvordan Evenes kunne være så mye billigere å drifte enn Andøya.

– Det virker som om det er veldig stor prestisje knyttet til dette vedtaket, av en eller annen grunn. Hvis pengene i Forsvaret sitter så lett at man kan legge inn 0,5 milliard med et penngestråk, så har en jo rikelige midler.

Kan true sivil luftfart

Det har i tillegg vært en lang prosess for Forsvarsbygg å bli enige med Avinor om plasseringen av en hangar ved rullebanen. De to partene ble nylig enige om plasseringen.

Uenigheten bunnet ut i at hangaren ville øke turbulensen på en rullebane som allerede har krevende vindforhold - så mye at Avinor fryktet det ikke var forenelig med sivil luftfart.

– De har blitt enige, men turbulensen vil være helt på grensa til det som aksepteres, sier Navarsete.

Det mener hun på sikt vil være en fare for den sivile luftfarten på Evenes.

– Jeg har advart mot konsekvensene for sivil luftfart. Det er fare for at det blir plassproblemer på Evenes.

Hun forklarer at ramsarområdene setter begrenser på utvidelser at flyplassen, samtidig som turbulensen gjør at man ikke kan bygge store bygg hvor som helst.

– Hvis noe må vike så er jeg stygt redd det kan bli den sivile luftfarten.

Neste artikkel

Tar penger fra operasjoner i Afghanistan og gir til Heimevernet