Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

EU-rapport: Korrupsjonsfaren størst i små kommuner

Små kommuner er mer sårbare for korrupsjon, viser EU-rapport. – Norske kommuners kontrollrutiner er varierende, sier Transparency International Norge.

Vet lite: – Omfanget av korrupsjon i norske kommuner vet vi ikke nok om, sier Tor            Dølvik i Transparency International Norge. Bildet er fra en av norgeshistoriens største korrupsjonssaker – Vannverk-saken. Se faktaboks. 
Foto: Stian Lysberg Solum / SCANPIX
Vet lite: – Omfanget av korrupsjon i norske kommuner vet vi ikke nok om, sier Tor Dølvik i Transparency International Norge. Bildet er fra en av norgeshistoriens største korrupsjonssaker – Vannverk-saken. Se faktaboks. 
Foto: Stian Lysberg Solum / SCANPIX

– Det finnes ingen korrupsjonsfri sone i Europa, sa EUs innenrikskommissær Cecilia Malmström da hun la fram EUs første rapport om korrupsjon i unionen, som Nationen skrev om forrige måned.

I rapporten kommer det imidlertid fram at faren for korrupsjon generelt er høyere på regionalt og lokalt nivå, fordi det der er færre og svakere kontrollsystemer for å fange opp korrupsjon enn på nasjonalt nivå.

Korrupsjon

Nye bestemmelser om korrupsjon ble innført i straffeloven 
i 2003.

I straffeloven § 276a er korrupsjon definert som det «å kreve, motta eller akseptere, gi eller tilby noen en utilbørlig fordel 
i anledning stilling, verv eller oppdrag».

Dommene viser at korrupsjon forekommer både i privat 
og offentlig sektor, og ofte i møtet mellom de to.

Kommunesektoren

Kommuneforvaltningen disponerer i hht. statsbudsjettet for 2013 til sammen 400 milliarder kroner, eller 80.000 kr/innbygger.

Omtrent hver femte sysselsatte i Norge arbeider 
i kommunesektoren.

I 2011 hadde Norge 2547 kommunalt eide selskaper med 
omsetning på 137 milliarder kroner.

Kilde: Transparency International Norge og KS

Et utvalg norske korrupsjonssaker siden 2003

Veiprosjekt i Lister-saken

Dom: Agder lagmannsrett mai 2011

Saken: I forbindelse med byggingen av en ny E39-trasé mellom Lyngdal og Flekkefjord fikk anleggslederen som jobbet i Veidekke (hovedentreprenøren for veiprosjektet) overført penger fra en underentreprenør til sin private høyrentekonto og betalt en privat garasje til en samlet verdi av 298.100 kroner. Overføringene og betalingen ble utført av daglig leder og regnskapsfører for underentreprenøren, og verdiene ble hovedsakelig dekket inn ved at Veidekke ble fakturert for allerede betalt arbeid og for arbeid som ikke var utført.

Reaksjon: Anleggslederen ble dømt for grov korrupsjon, og måtte tilbringe åtte måneder i fengsel. I tillegg fikk han fem års karantene fra å drive selvstendig næringsvirksomhet, være daglig leder/inneha ledende stilling/styreverv i noe selskap eller foretak innen samme bransje. Både daglig leder og regnskapsfører hos underentreprenøren ble i lagmannsretten ikke dømt for grov korrupsjon.

Byggeprosjekt i Kongsberg-saken

Dom: Kongsberg tingrett, juni 2010:

Saken: Anleggslederen for et større byggeprosjekt i Kongsberg sentrum hadde blant annet ansvar for å inngå kontrakter med underleverandører, og i forbindelse med byggeprosjektet inngikk han kontrakt med innehaveren av et firma som sto for utleie av arbeidskraft. Ved forlengelsen av denne kontrakten krevde og mottok han minst 160.000 kroner. Begge ble dømt for korrupsjon.

Reaksjon: Anleggslederen fikk sju måneders fengsel (60 dager betinget), og innehaveren av utleiefirma fikk 120 dager betinget fengsel.

Onninen-saken

Dom: Toten tingrett, april 2006

Saken: Tidligere salgssjef for Onninen AS avd. Hamar (en grossist i elektrobransjen) ble ved tilståelsesdom i 2006 dømt for grov korrupsjon fordi han hadde betalt en reise for en rådgivningsingeniør i Forsvarsbygg som gjorde store innkjøp fra Onninen AS.

Reaksjon: 90 dager i fengsel.

Agder energi-saken

Dom: Agder lagmannsrett, mars 2008

Saken: Tidligere divisjonsdirektør i Agder Energi mottok betalinger på til sammen 113.850 kroner for arbeid utført av en underleverandør som han hadde engasjert for levering av tjenester til Agder Energi. Han ble i lagmannsretten dømt for korrupsjon.

Reaksjon: 90 dager fengsel, samt inndragning av utbyttet på 113.850 kroner.

Au pair-saken

Dom: Sør-Trøndelag tingrett, mai 2008

Saken: En politibetjent som bevisst misbrukte sin stilling ved å behandle og innvilge en søknad om oppholdstillatelse for sin filippinske svigerinne for at hun skulle kunne jobbe som au pair i Norge.

Reaksjon: Fradømt sin stilling som politibetjent

Ligningsfunksjonær-saken

Dom: Borgarting lagmannsrett, november 2008

Saken: En ligningsfunksjonær ved Asker og Bærum ligningskontor mottok to betalinger på til sammen 17.000 kroner fra en mann for at hun skulle hjelpe ham til urettmessig å få endret sin personlige ligning samt utarbeide en klage på en ligning på vegne av en bekjent av ham.

Reaksjon: Ligningsfunksjonæren fikk ti måneders fengsel. Både mannen hun hjalp og personen som formidlet kontakt mellom dem ble også dømt til fengsel i henholdsvis to og et halvt år og et halvt år.

Statoil-Melkøya-saken

Dom: Hålogaland lagmannsrett, april 2009:

Saken: En mann som var ansatt som innkjøper av temporære fasiliteter ved Statoils Melkøya-anlegg utenfor Hammerfest, utvekslet en rekke ytelser for til sammen 273.581 kroner med en ansatt i firmaer som solgte utstyr til Statoils virksomhet på Melkøya. Statoil anmeldte selv forholdet til politiet høsten 2006, og begge ble dømt for grov korrupsjon i lagmannsretten.

Reaksjon: Fengsel i henholdsvis sju og åtte måneder.

Rus- og psykiatrienhet-saken

Dom: Hålogaland lagmannsrett, september 2009

Saken: Husleien til tidligere enhetsleder for Rus- og Psykiatrienheten i Tromsø kommune på til sammen 65.000 kroner ble urettmessig betalt av kommunen.

Reaksjon: 90 dager fengsel.

Vannverk-saken

Dom: Eidsivating lagmannsrett, mai 2010

Saken: En av norgeshistoriens største korrupsjonssaker med omfattende økonomiske misligheter i de to interkommunale selskapene Nedre Romerike Vannverk AS og AS Sentralrenseanlegget RA-2. Tidligere administrerende direktør for selskapene hadde sammen med sin sønn og to ledere av forretningsforbindelser til selskapene, samt entreprenørfirmaet Peab AS, over en årrekke tappet vannverket og renseanlegget for betydelige verdier. Med utbyttet av de straffbare handlingene bygget han blant annet opp et privat jaktparadis bestående av ni farmer i Sør-Afrika.

Reaksjon: Adm.dir. fikk sju og et halvt års fengsel, samt inndragning av fast eiendom i Sør-Afrika. Sønnen fikk fire års fengsel. De to andre fikk henholdsvis to år og ti måneders fengsel, og ti måneders fengsel. Peab AS fikk en bot på tre millioner kroner.

Bærum kommune-saken

Dom: Borgarting lagmannsrett februar 2011

Saken: Tidligere fagansvarlig for overflatebehandling av Bærum kommunes bygningsmasse ga familiemedlemmer og andre håndverkere oppdrag for kommunen. Oppdragene ble overfakturert eller fakturert uten at de var utført. Bærum kommune ble tappet for over 21 millioner kroner, fagansvarlig mottok selv betydelige verdier.

Reaksjon: Fengsel i fem og et halvt år, samt solidarisk ansvarlig for å erstatte Bærum kommune rundt 16 millioner kroner.

Undervisningsbygg-saken

Dom: Borgarting lagmannsrett april 2008

Saken: På bakgrunn av at tidligere eiendomssjef i Undervisningsbygg utstedte to bankremisser til sin kone på til sammen 19 millioner kroner. Etterforsking viste at han hadde tappet både Undervisningsbygg og Neas, hvor han var tidligere leder for teknisk avdeling, for nesten 100 millioner kroner. Han hadde også mottatt rundt 6,5 millioner kroner i utilbørlige fordeler fra ulike firmaer som fikk tildelt oppdrag for Undervisningsbygg. Han ble dømt for grov korrupsjon.

Reaksjon: Fengsel i sju år, og fradømt retten til å drive selvstendig næringsvirksomhet. Vinningen på 112.143 280 kroner ble inndratt, og han ble solidarisk ansvarlig til å erstatte det tap Oslo kommune var påført.

Falske helseerklæringer-saken

Dom: Borgarting lagmannsrett oktober 2008.

Saken: En psykiater og en psykolog hadde i en årrekke samarbeidet om å utferdige bevisst uriktige og villedende lege- og psykologerklæringer til kriminelle mot betaling, for at de skulle oppnå soningsutsettelse, soningslettelser og utsettelse av rettssaker. Begge ble for dømt for grov korrupsjon.

Reaksjon: Begge ble dømt til to år og seks måneders fengsel, og begge ble fratatt autorisasjoner.

Ullevål-saken

Dom: Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett 2006–2010

Saken: Tidligere eiendomssjef ved Ullevål universitetssykehus hadde mottatt en jakttur til Kiruna og en golfreise til Malaga fra to av sykehusets leverandører, og til sammen 180.000 kroner i form av kontanter og bankinnskudd fra lederen av et entreprenørselskap. Som tidligere prosjektdirektør i ROM eiendomsutvikling, et heleid datterselskap av NSB, mottok han også vederlagsfritt byggevarer til en verdi av 618.196 kroner og møbler til en verdi av 125.000 kroner fra to tilbydere av tjenester til ROM.

Reaksjon: Fengsel i ett år og ni måneder og inndragning av de verdier han hadde mottatt.

Polititjenestemann-saken

Dom: Borgarting lagmannsrett juni 2010

Saken: Spesialenheten for politisaker avdekket at to politiførstebetjenter hadde mottatt henholdsvis 25.000 og 50.000 kroner fra en forretningsmann som motytelse for urettmessig å ha hentet ham ut fra fengsel elleve ganger i løpet av soning. Politiførstebetjentene ga uttrykk for at mannen satt inne med viktige opplysninger i en sak under etterforsking, og at det derfor var av stor betydning for politiet å få framstilt ham til avhør, men mannen brukte tiden utenfor fengselet til private gjøremål.

Reaksjon: Betjentene ble dømt til henholdsvis to og halvannet år i fengsel. Begge mistet sine stillinger. Mannen fikk fengsel i ytterligere ett år og tre måneder.

Plan og bygningsetat-saken

Dom: Borgarting lagmannsrett, juni 2010

Saken: En tidligere saksbehandler i Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune hadde mottatt vederlag på 12.000 kroner av en arkitekt og fått ettergitt gjeld ved kjøp av en bil for 150.000 kroner fra to brødre, mot saksbehandling for dem. For dette ble alle dømt for korrupsjon.

Reaksjon: Saksbehandleren ble dømt til fengsel i ett år, brødrene ble begge dømt til fengsel i sju måneder, og arkitekten ble dømt til fengsel i 90 dager.

Namsmann-saken

Dom: Høyesterett, november 2011

Saken: En politibetjent som behandlet namssaker utførte omfattende arbeid og engasjerte seg sterkt i en namssak for en bekjent, og mottok til sammen 55.000 kroner fra den bekjente.

Reaksjon: Han ble fratatt sin stilling, fengslet i åtte måneder og fordelen på 55.000 kroner ble inndratt.

Prosjektleder i Undervisningsbygg-saken

Dom: Borgarting lagmannsrett, september 2011/Høyesterett, februar 2012

Saken: Tidligere prosjektleder i Undervisningsbygg begikk omfattende økonomisk kriminalitet. Gjennom fiktiv fakturering fra tilbydere av tjenester til Undervisningsbygg, tappet de domfelte systematisk Oslo kommune for over 8 millioner kroner over en årrekke. Prosjektleder mottok nesten 1,5 millioner kroner fra tilbyderne.

Reaksjon: Prosjektlederen ble i lagmannsretten dømt til fengsel i fem år og fradømt retten til å drive selvstendig næringsvirksomhet i fem år. Høyesterett slo fast at lagmannsretten hadde fastsatt en passende straff.

Mesta-saken

Dom: Sarpsborg tingrett, november 2011 og Borgarting lagmannsrett, mai 2012

Saken: På bakgrunn av en gransking i tilknytning til utbyggingen av mobilnettet langs Røros- og Bergensbanen ble det reist tiltale for blant annet grov korrupsjon mot tidligere driftsansvarlig for Østfold Sør i Mesta AS, samt tre ansatte i selskaper som blant annet utgjorde Mesta AS sine samarbeidspartnere på prosjektet. Driftsansvarlig hadde tilegnet seg over tre millioner kroner, hvorav 325.000 fra korrupsjonshandlinger.

Reaksjon: Driftsansvarlig ble dømt til to år og fire måneders fengsel, samt inndragning av 3.007.771 kroner.

Unibuss-saken

Dom: Oslo tingrett september-oktober 2012.

Saken: Ved utgangen av 2012 har to personer ved tilståelsesdom blitt dømt for korrupsjon i tilknytning til den omfattende Unibuss-saken, der i alt 13 personer til nå er siktet for straffbare forhold. Unibuss AS er et kommunalt transportselskap eid av Oslo kommune som driver rutebussvirksomhet i Oslo og på andre steder i landet. Den første tilståelsesdommen for korrupsjon i saken gjaldt salgsdirektøren i Vest Buss, en bussleverandør til Unibuss, som to ganger arrangerte reiser for ansatte i Unibuss til VM i skiskyting i Rupholding. Den andre tilståelsesdommen i saken gjaldt administrerende direktør i selskapet Solaris AS, en annen av bussleverandørene til Unibuss. Ved tre anledninger betalte han for administrerende direktør i Unibuss sine utgifter for leiebil til en samlet verdi av over 17.000 kroner.

Reaksjon: Henholdsvis 45 dagers betinget fengsel og en bot på 30 000 kroner og 20 dagers fengsel og en bot på 75.000 kroner.

Statoil konsulentsaken

Dom: Stavanger tingrett, november 2011/Gulating lagmannsrett september-november 2012.

Saken: En person som fra 2003 til 2010 var innleid som konsulent i Norsk Hydro, seinere StatoilHydro og Statoil, mottok til sammen over 7 millioner kroner i anledning sin stilling som innleid konsulent i selskapet. Personen ble for dette funnet skyldig i grov korrupsjon.

Reaksjon: Fengsel i tre og et halvt år. Personen ble også dømt til å betale Statoil erstatning for fiktiv faktureringen.

Les også: Rapport: Korrupsjon koster EU 120 milliarder euro årlig

Gjelder Norden også

Selv om Norge ikke er en del av evalueringen, får de andre nordiske landene kritikk for manglende korrupsjonsrutiner på lokalt nivå. Rapporten, som tar for seg hvert EU-land etter tur, peker blant annet på at det er større fare for korrupsjon i kommunesektoren i Sverige, og den etterlyser mer gjennomsiktighet fra lokale, finske myndigheters side når de inngår offentlige kontrakter med private entreprenører.

– Vi vet ikke om vi er bedre enn Sverige og Finland. Men det er ingen grunn til å tro at korrupsjon ikke kan skje i norske kommuner og fylkeskommuner – det har vi også fått bekreftet at det kan, sier Tor Dølvik i Transparency International Norge (TI). Han sier totalt 24 personer i kommunesektoren er dømt for korrupsjon i Norge etter at straffeloven i 2003 fikk egne korrupsjonsbestemmelser.

– Det er korrupsjon dersom handlingen innebærer en utilbørlig fordel for noen ved at noen har misbrukt sin posisjon, sier Dølvik og eksemplifiserer: Hvis en person ønsker dispensasjon fra reguleringsplanene for å få bygget en garasje, og han sier til saksbehandler «du kjenner meg, hvis du godtar, skal du få et lass ved», er det korrupsjon.

Les også: SV vil ha omkamp om skatteparadiser

Grunneiere verst

En undersøkelse KS gjorde blant ledere i kommunesektoren i fjor, avdekket at fire av ti kjente til at det var blitt framsatt forslag om «utilbørlige fordeler» til ansatte i kommunen.

– Det er et overraskende høyt tall. En høy andel sa også at forslagene ble avvist, men å foreslå slike transaksjoner er i seg selv nok til å bli dømt for korrupsjon, sier Dølvik.

«Småkorrupsjon på bygda er alvorlig.»

Tor Dølvik, transparency International Norge
Annonse

Forslagene ble oftest framsatt i små kommuner og de kom oftest fra grunneiere og privatpersoner. De mest utsatte sektorene var areal-, plan- og byggesaker. Tilbud om pengeytelser var imidlertid mest utbredt i de aller største kommunene.

– I de store kommunene er det store organisasjoner og store verdier, det åpner for en annen type korrupsjon enn i mindre kommuner, sier Dølvik, som mener det i mindre kommuner kan være belastende å varsle om korrupsjon.

– Der hvor alle kjenner alle kan du si at nærhet skaper kontroll, men samtidig er det mer belastende å legge seg ut med en kompakt majoritet. Skal du legge deg ut med hele bygda? Derfor kan det være vanskeligere å oppdage korrupsjon på mindre steder, sier Dølvik.

Store beløp

Kommunesektoren i Norge legger ut anbud for om lag 150 milliarder kroner i året, og det er i stor grad opp til kommunene selv å sikre gode kontrollrutiner for å forhindre korrupsjon gjennom egenkontroll, rådmannens internkontroll og kommunerevisjonen. Det finnes ingen oversikt over hvem som gjør hva, men de kommunale kontrollrutinene er ifølge Dølvik varierende.

– Det er i liten grad kommunenes egne kontrollsystemer som oppdager korrupsjonen, sier Dølvik og viser til at de aller fleste korrupsjonssakene er oppdaget ved at noen har varslet eller at mediene har fått et tips.

– Tipsene vi får tyder på at ting skjer som ikke er i tråd med regelverket. Jeg tror for eksempel det er mange muligheter til å forbedre innkjøpsprosessene i norske kommuner. På det området er mulighetene store for å oppnå fordeler du ikke har rett til, sier han.

I en undersøkelse Difi, direktoratet for forvaltning og IKT, har gjort, kommer det fram at folk har større tillit til at korrupsjon ikke forekommer i store kommuner enn i små.

– «Småkorrupsjon» på bygda er alvorlig. Hvis inntrykket er at sånt kan føre fram, ødelegger det tilliten til kommunen. Vi er helt avhengige av at folk har tillit til at folkevalgte og ansatte i kommunen jobber for fellesskapets beste. Det er ekstremt ressurskrevende å kontrollere seg fram til tillit, sier Dølvik.

KS mener det er behov for økt bevissthet rundt korrupsjons-risiko i kommunene. Les saken i Nationens e-utgave mandag 17. mars. Den kan du kjøpe her.

Neste artikkel

Tidligere Nortura-ansatt anker korrupsjonsdom til Høyesterett