Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

EU får skylda for treg koronavaksinering

Europakommisjonen kritiseres, mens frustrasjonen over treg vaksinering øker i EU-land og Norge. Men en studie viser at samarbeid kan redde liv.

Pfizer-BioNTech-vaksinen må lagres i minus 70 grader. Denne fryseren er fra Debrecen i Ungarn og inneholder 9,750 doser. Foto: Zsolt Czegledi/MTI via AP
Pfizer-BioNTech-vaksinen må lagres i minus 70 grader. Denne fryseren er fra Debrecen i Ungarn og inneholder 9,750 doser. Foto: Zsolt Czegledi/MTI via AP

Starten av koronavaksineringen har skapt et skille mellom ulike land: I tet ligger rike land som er villige til å betale store summer; i midten ligger EU og Norge, som samarbeider om vaksinetilgang; i bunn ligger fattige land som ikke har penger eller noen å samarbeide med.

USA, Storbritannia, Israel og Bahrain leder an vaksineringen, mens EU henger etter. Kina og Russland ligger litt foran de beste EU-landene.

I Norge var 2113 personer registrert som vaksinert innen søndag. FHI opplyste da at det reelle tallet kanskje var noe høyere på grunn av forsinkelser i registreringen.

I Europa er det Storbritannia og Island, to land som ikke er med i EU, som har kommet best i gang. I flere andre land går kritikken to veier:

1) Europakommisjonen, som har ansvaret for å inngå vaksinekontrakter for EU-land og Norge, kritiseres for ikke å ha kjøpt inn nok doser tidlig nok.

2) I en rekke enkeltland kritiseres myndighetene for at dosene ikke rulles ut raskt nok, samt at man ikke har nok doser.

De første kjøpsavtalene ble gjort tidlig i arbeidet med å utarbeide vaksiner, og Europakommisjonens helsetalsperson, Stefan de Keersmaecker, har forklart at deres fokus var at man ikke skulle bli sårbare ved å «legge alle eggene i én kurv».

Dermed spredte man heller ut kjøpene på flere ulike vaksiner, og satt igjen med færre av den som ble ferdig først.

Disse landene leder an

Per 5. januar:

Israel: 1,224,000 vaksinasjoner, som tilsvarer 14,14 prosent av befolkningen

Bahrain: 61,612 vaksinasjoner, som tilsvarer 3,62 prosent av befolkningen

Island: 4875 vaksinasjoner, som tilsvarer 1,43 prosent av befolkningen

Storbritannia: 944,539 vaksinasjoner, som tilsvarer 1,39 prosent av befolkningen

USA: 4,563,260 vaksinasjoner, som tilsvarer 1,38 prosent av befolkningen

Til sammenligning har Norge satt 2113 doser, som tilsvarer 0,04 prosent av befolkningen.

Kilde: Our World in Data

EU har nå kjøpt 300 millioner doser av Pfizer-vaksinen, og har inngått kontrakter som kan gi over to milliarder doser av ulike vaksiner. EU-landene har til sammen rundt 450 millioner innbyggere.

En flaske med fem doser av BioNTech-Pfizer- vaksinen står på et bord på vaksinesenteret i Potsdam i Tyskland. Foto: Soeren Stache/POOL via AP
En flaske med fem doser av BioNTech-Pfizer- vaksinen står på et bord på vaksinesenteret i Potsdam i Tyskland. Foto: Soeren Stache/POOL via AP

Britene godkjente på sin side Pfizer-vaksinen til bruk flere uker før EU og er også først ute med å godkjenne vaksinen til AstraZeneca/Oxford-universitetet. Sistnevnte er både billigere å produsere og lettere å distribuere ettersom den ikke må lagres i minus 70 grader, slik førstnevnte må.

Studie: Kan unngå dødsfall

Argumentet for å samarbeide er at man får vaksinene billigere av å forhandle sammen. I 2009 økte prisene på svineinfluensvaksinene i Europa fordi legemiddelselskapene brukte konkurransen mellom EU-landene til å sette opp prisene.

En studie fra Northeastern University i Boston har vist hvordan såkalt «vaksinenasjonalisme» kan forlenge en pandemi.

Studien fra USA fokuserer spesifikt på covid-19, og er et tenkt scenario hvor hele verden får tre milliarder doser tilgjengelig på nesten et halvt år.

Forskerne har regnet seg fram til konsekvensene av to utfall: Enten at alle land får tildelt vaksiner etter sin befolkning, eller at de første to milliard dosene blir kjøpt opp av rike land, mens resten fordeles broderlig.

Studien kom fram til at med samarbeid mellom alle land ville 61 prosent av globale dødsfall vært unngått i løpet av de første 5,5 månedene. Hvis ingen samarbeidet ville kun 33 prosent av globale dødsfall vært unngått i samme periode.

Annonse

I den virkelige verden gjør vi en kombinasjon av begge. Land som USA og Israel har brukt mye penger på å stille seg først i vaksinekøen, samtidig som EU koordinerer en samarbeidsmodell.

Voksende frustrasjon

I Norge har debatten om vaksinetempo økt i tråd med frustrasjonen over det lave tempoet. Statsminister Erna Solbergs nyttårstale fikk oppmerksomhet for sin EØS-skryt.

– Pandemien har understreket at ingen land kan løse disse utfordringene alene. For Norge har EØS-avtalen vært viktig for å sikre oss tilgang til vaksiner. Det skal vi være takknemlige for, sa hun.

Statsminister Erna Solberg (H) leser inn nyttårstalen sin for NRK på statsministerens kontor nyttårsaften. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Statsminister Erna Solberg (H) leser inn nyttårstalen sin for NRK på statsministerens kontor nyttårsaften. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Frustrasjonen vokser også på kontinentet.

I Frankrike har opposisjonspolitikeren Yannick Jadot fra De grønne kalt det en «fiasko» at kun 500 personer ble vaksinert på de første fem dagene.

Franske helsemyndigheter forsvarer strategien og viser til at de har prioritert å vaksinere eldre mennesker på sykehjemmene i stedet for å kreve at de reiser til vaksinasjonssentre.

Men også ute i regionene ulmer uroen.

– Alt bestemmes i Paris, sier Jean Rottner, som leder regionen Grand Est i nordøst-Frankrike, til TV-kanalen France 2. Han mener det nå er lettere å kjøpe en bil enn å sikre seg en vaksine.

Legeforeningen Académie Nationale de Médecine har også kritisert myndighetene. I en uttalelse sier de at det er «vanskelig å forsvare» at vaksineringen har vært så treg sammenlignet med andre EU-land.

Nederland skulle ikke starte vaksineringen før fredag 8. januar, men framskyndet startpunktet med to dager etter kritikk fra befolkningen og den politiske opposisjonen.

– Dårlig planlegging

I nabolandet Tyskland, som begynte massevaksineringen samtidig, er rundt 265.000 mennesker vaksinert i løpet av en uke. Men også der vokser misnøyen.

Flere opposisjonspartier og også sosialdemokratiske SPD mener kampanjen er preget av dårlig planlegging og legger skylden på den kristendemokratiske helseministeren Jens Spahn.

Kritikken går på at EU kun har godkjent bruk av Pfizer/Biontech-vaksinen, og at den tyske regjeringen ikke har sikret seg mange nok vaksiner. Frykten er at produksjonen går så sent at Tyskland vil bli hengende langt etter andre land.

Tirsdag møtte en talsperson for Europakommisjonen kritikken med en intetsigende uttalelse som ikke ble godt tatt imot.

– Vi er svært fokusert på å sikre at vår strategi gjennomføres, og at den gjennomføres godt, sa talspersonen.

– Det er åpenbart at et så komplisert tiltak vil møte på fartsdumper, men vi er sikre på at vi klarer å sikre vaksinering av europeere så raskt som mulig, avsluttet han.

Neste artikkel

Regjeringen innfører flere økonomiske tiltak