Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Esa legger seg ikke opp i om norske husstander får en sjekk fra Vedum til jul

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum kan trygt skrive ut en sjekk til de som sliter med strømregningen. Men kutt i momsen på strøm kan bli litt mer komplisert.

Esa-direktør Gjermund Mathisen sier at det kan være vanskeligere å kutte moms på strøm enn å. kutte i elavgiften. Foto: Alf Ole Ask
Esa-direktør Gjermund Mathisen sier at det kan være vanskeligere å kutte moms på strøm enn å. kutte i elavgiften. Foto: Alf Ole Ask

Denne artikkelen er skrevet av Alf Ole Ask i Energi og Klima som er nettavisen til Norsk klimastiftelse.

– Vanligvis er det ikke statsstøtte om en gir penger til husholdninger. Det kan være det om det du gir er konkurransevridende, men det er svært sjelden en ser slike tilfeller, sier direktør for statsstøtte og konkurranse i Esa, Gjermund Mathisen, til Energi og Klima.

Det er på hans bord i Eftas overvåkingsorgan for EØS-avtale (Esa) at spørsmålet om norske støtteordninger til strømkunder kan få trøbbel med EØS og EUs statsstøtteregler.

Men han understreker at hovedregelen er at støtte som offentlige tilskudd til private ikke er å regne som statsstøtte etter EØS-avtalen.

Lavere elavgift ok – momskutt ikke greit

– Hva med kutt i el-avgiften?

– Generelle kutt i elavgiften som alle nyter godt av, vil ikke være statsstøtte, sier han.

I Norge har det oppstått en debatt om kutt i moms. Det sier Esa-direktøren er mer komplisert. Dersom en senker den generelle momssatsen, vil det ikke være statsstøtte.

Gjør en det bare på elektrisitet eller et annet gode, kan dette være statsstøtte. Men det er en del rom for å gjøre dette i regelverket, fordi man jo har ulike momssatser i EU og i Norge, forklarer han og viser blant annet til momsfritak for el-biler.

For bedrifter er reglene annerledes

Når man ønsker å støtte for eksempel små og mellomstore bedrifter som sliter ekstra med de høye strømprisene, kan dette komme inn under EØS-regelverket. Men Mathisen sier at det kommer an på hva de omfatter.

Dersom ordningene bare omfatter noen bedrifter eller en bransje, kan dette være statsstøtte som Esa skal godkjenne. Er det generelle ordninger, vil det ikke være på kant med regelverket.

EU-kommisjonen verktøykasse

I midten av oktober vedtok EU-kommisjonen å opprette det den kalte for en verktøykasse av tiltak som medlemslandene kan sette i verk for å dempe virkningene av de høye prisene. Du finner hele dokumentet her.

Verktøykassen er i realiteten ikke så mye annet enn en oversikt over hva EU-landene kan gjøre innenfor det gjeldende regelverket. Mathisen sier at den samme verktøykassen gjelder for EFTA-landene i EØS.

Med det lille unntaket at noen av punktene er hjemlet i regelverk for energiskatter på EU-nivå, er de ikke en del av EØS. Men det som omfatter direkte støtte og statsstøtte er det.

Det EU-landene oppfordres av Kommisjonen til å gjøre er blant annet:

Direkte støtte:

• For de mest utsatte gruppene kan de gi tidsbegrenset støtte til energifattige husholdninger ved direkte utbetalinger for å dekke deler av strømregningen. Dette kan bli finansiert av inntekter fra kvotehandel.

• Sørge for å opprette eller videreføre ordninger som sikrer at ingen får strømmen kuttet, fordi de ikke klarer regningen.

Avgiftslettelser:

• Redusere skatt eller avgifter for utsatte grupper, i en tidsbegrenset og målrettet måte.

• Vurdere å endre finansiering av fornybar energi fra avgifter knyttet til strømregningen til støtteordninger utenfor strømregningen.

Statsstøtte:

• Sette i verk tiltak som reduserer energiutgiftene for alle sluttbrukere.

• Gi støtte til bedrifter eller næringer for å lette krisen, men det må være i tråd med statsstøtteregelverket og når det er hensiktsmessig bruke fleksibiliteten i rammeverket og stimulere til skifte vekk fra fossil energi.

• Gjøre det lettere å bruke fornybar energi gjennom kraftavtaler for flere enn store bedrifter ved at sluttbrukere kan slå seg sammen, men det må skje innenfor konkurransereglene.

20 land bruker ordningen

Det er omkring 20 medlemsland i EU som har varslet Kommisjonen om at de vil sette i verk tiltak eller som alt har gjort det. Ordningene er forskjellige, fordi energiprisene har ulik grad av problemer i de ulike landene.

I Frankrike får for eksempel alle som har en nettoinntekt på under 2000 euro en sjekk på 100 euro. Gjennomsnittskursen for euro var i november 10,0 kroner. Ordningen omfatter 38 millioner mennesker.

Lignende tiltak settes i verk i Spania. I Belgia beregnet myndighetene i september at en gjennomsnittlig husholdning fikk et påslag på strøm og gass på vel 700 euro, men tok forbehold om at dette ville øke om gass- og strømprisen stiger. Det har de gjort. Her innføres det også subsidier.

I Romania innføres det nå tiltak hvor de subsidierer prisen på gass og strøm. I Hellas skal regjeringen bruke minst 326 millioner euro på krisetiltak mot de høye strøm- og gassprisene – for å nevne noen eksempler.

Energipriser på EU-toppenes bord

I EU krangles det friskt mellom medlemslandene om hvordan man skal håndtere strømkrisen. Flere land, med Frankrike i spissen, har ønsket å gripe inni det indre markedet for strøm og regulere der. Men dette ble avvist på energiministermøtet sist uke.

De høye energiprisene kommer også til å bli en viktig sak på EUs toppmøte som holdes i Brussel 16. og 17 desember. Her vil en også drøfte mer langsiktige tiltak. Dette møtet holdes to dager etter at Kommisjonen legger frem en rekke nye lovforslag for gassmarkedet. Blant annet en revidert utgave av gassmarkedsdirektivet, der det også vil bli drøftet behov for mer gasslagre og en ordning der medlemslandene samarbeider om innkjøp av gass.

Neste artikkel

Erstatning for pelsdyr: - Godt på veg, men ikkje i mål