Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Elvestuen forsvarer offentliggjøring av jegerlister

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) mener det er et grunnleggende demokratisk prinsipp å få innsyn i offentlig virksomhet. Derfor støtter han at lister over lisensjegere kan offentliggjøres.

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) støtter offentliggjøring av jegerlister. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) støtter offentliggjøring av jegerlister. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

Miljødirektoratet har gitt innsyn i lister over hvem som deltar i lisensfelling på ulv, og listene er publisert i flere medier.

Det har fått mange til å reagere, blant annet Senterpartiet på Stortinget, som krevde at ansvarlig statsråd Ola Elvestuen (V) kom på banen. Men Elvestuen er helt uenig med Sp. I stedet stiller han seg bak direktoratets vurdering, og mener offentliggjøring er solid hjemlet i lov.

– Jeg har respekt for at jegere kan oppfatte offentliggjøringen som belastende. Jeg vil imidlertid understreke at retten til innsyn i offentlig virksomhet er et grunnleggende demokratisk prinsipp. I offentlighetsloven formålsbestemmelse kommer de grunnleggende hensynene som ligger bak prinsippet til uttrykk, skriver Elvestuen i svaret til stortingsrepresentant Ole André Myhrvold (Sp).

Må unntas

Annonse

Grunnprinsippet i offentlighetsloven er at hvem som helst har rett til innsyn i offentlige dokumenter. Så kan enkelte ting unntas fra innsynsretten, såfremt det er hjemlet i loven. Elvestuen stiller seg bak vurderingen om at jegerlistene ikke gir grunnlag for slikt unntak.

– I denne konkrete saken fant ikke Miljødirektoratet grunnlag for å nekte innsyn for opplysninger om en avgrenset gruppe lisensjegere registrert i Jegerregisteret. Miljødirektoratet ga derfor ut informasjon om jegernes navn, kjønn, adresse, hvilken rovviltregion jegerne tilhører (region 4), og personstatuskode (om personen er levende eller død). Unntak etter offentleglova § 24 tredje ledd ble vurdert. Personopplysningsloven og EUs personvernforordning (GDPR) ble også vurdert, skriver han.

"Noens personlige forhold" er underlagt taushetsplikt i loven, men Elvestuen viser til at det i loven presiseres at "fødested, fødselsdato og personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted i utgangspunktet ikke regnes som personlige forhold".

– Videre er det nevnt at det kan være grunnlag for unntak for opplysninger som kan gjøre utenforstående oppmerksomme på muligheten for å utføre en straffbar handling, og at dette for eksempel kan dreie seg om detaljerte opplysninger om hvor det finnes våpen. Informasjonen i Jegerregisteret gir ikke slike detaljerte opplysninger. Jeg kan heller ikke se at opplysningene i registeret er egnet til å utsette jegere for fare, skriver Elvestuen.

Trusler

Jegere har fryktet at offentliggjøring vil føre til trusler eller andre straffbare forhold. Miljødirektoratet mente at denne faren var til stede, men at den ikke var stor nok til å nekte innsyn. Elvestuen gir ikke noen vurdering på dette.

– Lisensfelling av ulv i tråd med regelverket er utøvelse av en lovlig virksomhet. Åpenhet er et viktig ledd i å oppnå alminneliggjøring av og sikre tilliten til denne ordningen, skriver han.

Neste artikkel

Ap avviser at deres ulveforslag bryter internasjonale avtaler