Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Bondelaget savner skattepolitikk for økt matproduksjon

Statsbudsjettet hjelper ikke grunnfjellet av næringslivet, nemlig de små og mellomstore bedriftene, mener leder Lars Petter Bartnes i Norges Bondelag.

«Regjeringen har lovet å bruke målrettede skattegrep for å gjøre det lønnsomt å produsere mat. Det er lite å se til dette i forslaget til statsbudsjett for 2015», skriver Norges Bondelag i en pressemelding om statsbudsjettet, som ble presentert onsdag.

– Vi er fornøyde med at formuesskatten blir redusert. Det er viktig for å sikre verdiskaping og arbeidsplasser, også i det norske landbruket. Allikevel, med de lovnadene regjeringspartiene har gitt hadde vi forventet et budsjettforslag mer rettet mot næringslivet. Dette er ikke et budsjett for grunnfjellet av næringslivet, de små og mellomstore bedriftene, sier leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.

Nationen har flere ganger skrevet om hvordan muligheten til å skrive opp verdien på driftsmidler og bygninger ved generasjonsskifte ble innskrenket i statsbudsjettet for 2014.

Utregninger har vist at endringen ville gi en skatteøkning på rundt en halv million kroner per gårdsbruk i aktiv drift. I tillegg ble avgiftene på anleggsdiesel økt med over 80 øre literen før moms, noe som ifølge Bondelaget skal utgjøre en kostnadsøkning på rundt 130 millioner kroner.

– Rammer de små

Bartnes viser til at det i regjeringens tiltredelseserklæring framgår at regjeringen vil bruke målrettede skattegrep for å styrke bondens økonomi. Bondelaget uttaler at de hadde forventet at regjeringen fulgte opp dette med flere konkrete tiltak.

– Skal vi klare å produsere mer mat i dette landet i framtiden, må vi gjøre det mer attraktivt å investere, også for små bedrifter. Ingen av våre konstruktive forslag er tatt med i forslaget til statsbudsjett, sier han.

Bartnes nevner en fondsavsetningsordning og bedre avskrivningsmuligheter på driftsbygninger som noen av forslagene.

Han mener effekten i stedet blir at produsentene mister muligheten for å få tilbake moms på kjøp av varer og driftsmidler ved at momsgrensa økes til 150.000 kroner, noe han sier vil gjøre det dyrere for småbønder å investere.

– Nok en gang nedprioriterer regjeringen de minste produsentene. Dette er synd, fordi disse bøndene er svært viktige i arbeidet med å produsere kvalitetsmat til norske forbrukere, ser Bartnes.

Det er en oppfatning som leder av Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Merete Furuberg, deler.

– Forslaget vil ramme mange i landbruket, og særlig unge i etableringsfasen. Regjeringen sier også i budsjettet at de «vil legge til rette for å få fleire unge til å ønskje å gå inn i næringa». Det er ikke samsvar mellom det regjeringa sier at de vil gjøre og det de gjør i praksis, sier Furuberg i en pressemelding.

Forskningskutt

Bartnes nevner også at det i forslaget fra regjeringen vises til at skatteordningene for landbruket skal gjennomgås. I denne sammenhengen uttaler Bondelaget at organisasjonen vil bidra konstruktivt, og at den forventer et resultat som styrker bondens økonomi.

– Det er viktig at dette arbeidet ender med å redusere skattetrykket også for vår del av næringslivet, sier Bartnes.

Annonse

I forslaget til statsbudsjett legger regjeringen også opp til å kutte 18,7 millioner kroner til forskning og innovasjon i landbruket for 2015.

– Det er skuffende fra regjeringen. Et avgjørende verktøy for å nå målsettingen om økt matproduksjon er satsning på forskning og kunnskapsutvikling. At regjeringen velger å nedprioritere midler til forskning på landbruksområdet er derfor et steg i feil retning. Vi hadde forventet at regjeringen tar sine egne ambisjoner på alvor, og dermed hadde satset på landbruksforskningen i stedet for å kutte i budsjettet, sier Bartnes.

Ingen beredskapslagring

Småbrukarlaget er på sin side skuffet over at regjeringen foreslår å vrake beredskapslagring av matkorn

– Det er svært negativt for beredskapen, sier Furuberg.

Småbrukarlaget trekker det fra som positivt at regjeringen foreslår å utvide erstatningsordningen for dem som må sanere for LA-MRSA på gris.

– Det er også positivt at bevilgningen til skogsveier øker, sier Furuberg.

Forebyggende og konfliktdempende tiltak (FKT) i rovviltforvaltningen er økt med 3,5 millioner kroner til 68 millioner. Denne økningen, i kombinasjon med en omdisponering av midler, skal prioriteres til omstillingstiltak for saueholdere med omfattende rovviltskader og som selv ønsker omstilling.

– I mitt eget fylke er det to saueholdere som har fått omstillingstiltak, om lag tilsvarende den summen regjeringen nå foreslår for hele landet, sier Furuberg, som kommer fra Finnskogen i Hedmark.

Hun viser til at FKT-potten var på 75 millioner i 2010.

– Med de lovnader som både Høyre og Fremskrittspartipolitikere har kommet med før de dannet regjering, hadde jeg forventet en helt annen satsing på dette området, sier Furuberg.

Småbrukarlaget har bitt seg merke i at regjeringen i budsjettforslaget beskriver den negative utviklingen jordbruket opplevde under den rødgrønne regjeringen, både med tanke på nedgang i areal, sysselsetting og sjølforsyngsgrad i tillegg til svak rekruttering.

– Det framlagte budsjettet savner tiltak for å snu denne utviklingen. Kombinert med jordbruksoppgjøret 2014 vil budsjettet forsterke de negative trendene og ikke snu dem, sier Furuberg.

Neste artikkel

Findus seier norsk tollvern for grønsaker har stått stille sidan 1997