Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Bollestad kaller Veterinærinstituttet inn på teppet

Veterinærinstituttet vil nedbemanne regionkontorene for å spare penger. Landbruksminister Olaug Bollestad (KrF) reagerer sterkt og krever en forklaring.

Fungerende KrF-leder og landbruks- og matminister Olaug Bollestad reagerer på kuttplanene i Veterinærinstituttet. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix

De planlagte kuttene rammer store deler av virksomheten i Tromsø, Trondheim og Sandnes, men nå har Bollestad kalt inn ledelsen og styret i Veterinærinstituttet til et møte hvor de må forklare seg, ifølge Stavanger Aftenblad.

– De må ha en veldig god grunn for at jeg som landbruksminister skal akseptere dette, sier Bollestad til avisen.

Nationen omtalte saken mandag i forrige uke.

Veterinærinstituttet har begrunnet kuttene med dårlig økonomi og vist til at de skal flytte inn i nye lokaler i Ås like utenfor Oslo, hvor de i større grad vil sentralisere virksomheten.

Bollestad kjøper ikke argumentene. Hun bemerker at det ikke har kommet noen varsler i forkant om dårlig økonomi i instituttet eller problemer med å holde den desentraliserte strukturen oppe.

– De har jo bygget nytt på Ås for X antall milliarder kroner. Da er det vanskelig å forstå at 20 til 25 millioner kroner på driften ikke kan håndteres. Det må jeg få en forklaring på. Vi ønsker en desentralisert struktur og det er bekymringsfullt for dyrehelsa og folkehelsa at regionale kontorer legges ned, sier hun.

– Bestandig trist

Annonse

Tilbake i 2013 måtte 30 ansatte gå i Veterinærinstituttet, på grunn av manglende midler.

Veterinærinstituttet må spare inn 20 millioner i 2019, noe som betyr betydelige kutt. Det er foreløpig ikke klart hvor mange som må gå av de 337 ansatte.

– Det er bestandig trist at folk må slutte. Arbeidsplassen betyr veldig mye og kanskje det meste for mange. Vi har veldig mange dyktige medarbeidere, som har jobbet her lenge og som er veldig engasjert i det de gjør. Det at man må gå dit hen å si at vi ikke har arbeid til alle er den absolutt kjedeligste delen av jobben jeg har. Det mener jeg virkelig, sa administrerende direktør Gaute Lenvik i Veterinærinstituttet til Nationen i forrige uke.

Veterinærinstituttet har et budsjett på rundt 450 millioner. Til tross for en økning i midlene fra staten de siste årene, vil de mangle 20 millioner på årets budsjett for å gå i null.

Veterinærinstituttet

Veterinærinstituttet er et biomedisinsk forskningsinstitutt og fagmiljø innen biosikkerhet for fisk og landdyr.

Veterinærinstituttets viktigste funksjon er beredskap og kompetanseutvikling for å avverge helsetrusler mot fisk, dyr og mennesker.

Det statlige eierskapet er lagt til Landbruks- og matdepartementet. Instituttet utfører også oppgaver for Nærings- og fiskeridepartementet, og får grunnfinansiering av disse to departementene og fra Norges forskningsråd. Samlet utgjør dette ca. 40 prosent av totalinntektene, resten er inntekter skaffet til veie gjennom forskningsprosjekter og oppdrag – som regel etter konkurranse.

Veterinærinstituttet får midler over statsbudsjettet, under kapittel kunnskapsutvikling og beredskap på matområder står de med en overføring på nesten 98 millioner i 2019, mot 97 millioner i 2018 og 95,7 millioner i 2017. Dette kommer via Landbruks- og matdepartementet. De får også tildelt tilskudd via Nærings- og fiskeridepartementet. Dette er på 63,8 millioner i 2019, det var på 57,8 i 2018 og 56,6 i 2017.

Instituttet har også tidligere gått til det skritt å kutte stillinger på grunn av manglende midler. I 2013 måtte over 30 ansatte gå etter at de manglet i overkant av 20 millioner. Dette skjedde til tross for at Veterinærinstituttet hadde penger til gode hos Landbruksdepartementet.

Kilde: Veterinærinstituttet og Nationen

Kutter obduksjonsenheter

Veterinærinstituttet peker blant annet på at flyttekostnader vil føre til ekstra kostnader for dem selv om Statsbygg står som byggherre for selve bygningen. Blant annet vil det føre til innkjøp av nytt utstyr og opplæring i dette, nye faglige metoder, dobbeltdrift av laboratorier, samt en digitaliseringsprosess.

Veterinærinstituttet vil kutte obduksjonsenheter i Tromsø og Trondheim. De vil heller ikke lenger ha laboratorievirksomhet knyttet til obduksjon i Sandnes, Tromsø og Trondheim. I Sandnes vil de videreføre obduksjonsenheten, men prøver som blir tatt vil bli sendt til diagnostikk i Ås.

Veterinærinstituttet må kutte i antall stillinger og fasiliteter. Her ved avdelingsleder for sikkerhet og beredskap Jorun Jarp og administrerende direktør Gaute Lenvik. Foto: Lars Billit Hagen

I tillegg til kutt i stillinger og fasiliteter, har Veterinærinstituttet besluttet å legge om måten de arbeider på knyttet til beredskap mot dyresykdommer og smitte. De vil gå fra det de kaller en passiv til en aktiv beredskap mot sykdommer som truer dyr, fisk og mennesker.

– Veterinærinstituttets samfunnsoppdrag er å sikre at vi har en dyrehelse som er minst så bra som den vi har i Norge, som er av den beste i verden. Det er å sørge for at vi har et antibiotikaforbruk som er blant de laveste i verden. Det er å sikre at dyrevelferden er av den beste i verden. Det er det grunnleggende vi gjør her for å ivareta arbeidsplasser og næringsvirksomhet i distriktene, trygg matproduksjon for forbrukerne og god dyrevelferd og dyrehelse for dyrene. Vårt viktigste bidrag er å sikre grunnlaget for tusenvis av arbeidsplasser over hele landet, sa Lenvik til Nationen.

Neste artikkel

Olaug Bollestad (KrF) mener opplysning må til for å få folk til å velge tre