Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Anbefalte Norge å vurdere kornlager i tilfelle internasjonal krise – takket nei

I 2017 var Norge nær å gjenopprette et statlig eid kornlager. Planene ble lagt i en skuff i landbruksdepartementet.

Landets største kornlager, Stavanger Havnesilo, er eid av Felleskjøpet Agri. Her ønsket flere partier å ha et statlig eid beredskapslager for korn. Foto: Nationen
Landets største kornlager, Stavanger Havnesilo, er eid av Felleskjøpet Agri. Her ønsket flere partier å ha et statlig eid beredskapslager for korn. Foto: Nationen

Etter at koronakrisen inntraff har matberedskap blitt satt på dagsorden, og nylig etterlyste tidligere Felleskjøp-sjef Lars Fredrik Stuve et norsk kornlager.

Selvforsyning og matberedskap

Se hele artikkelserien her

– Dette gjør oss sårbare om det skulle bli avskjæring av importmulighetene, sa Stuve om mangelen på et kornlager til Klassekampen.

Et slikt beredskapslager ble tatt for seg i en rapport fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i 2017, men ble ikke utredet videre.

Regjeringen, med daværende landbruks- og matminister Jon Georg Dale (Frp) i spissen, la forslaget til side i statsbudsjettet for 2018.

Norge har tidligere eid et kornlaget i Stavanger, men beredskapslagringen av korn ble avviklet i 2014. Deretter ble Stavanger havnesilo kjøpt opp av det bondeeide Felleskjøpet Agri i 2014.

I tilfelle kriser

Rapporten fra DSB het "Risiko- og sårbarhetsanalyse av norsk matforsyning", og den så på ulike typer forsyningskriser som kan treffe Norge.

Slik lød et av argumentene for lagringen:

Annonse

"Lagring av landbruksprodukter og innsatsvarer, som for eksempel korn, frø og gjødsel, kan være et virkemiddel for å begrense effekten av kortsiktige forsyningskriser og gi tid til restrukturering for å kunne tilpasse seg langsiktige endringer. "

Formålet med lagringen ville dermed vært å minske avhengigheten til det internasjonale markedet i en krisetid. Uforutsette hendelser kan gjøre markedene usikre, som igjen kan gå ut over importen.

DSB anbefalte dermed Landbruks- og matdepartementet å utrede hvilke tiltak som skulle til for å etablere et kornlager, dersom det ble ansett som nødvendig.

Det gjorde ikke departementet, som i revidert statsbudsjett for 2018 skrev at det har blitt gjennomført utredninger på beredskapen på matkorn, og at «ingen av disse peker på beredskapslagring av matkorn som et målrettet og kostnadseffektivt tiltak».

Politisk uenighet

I 2017 ønsket Venstre og KrF å opprette kornlageret, mens regjeringspartnerne Høyre og Frp var motstandere.

– Behovet for en egen kornberedskap blir mindre etter hvert som verden blir stadig mer integrert, sa datidens næringspolitiske talsperson i Høyre, Gunnar Gundersen.

KrF trakk på sin side fram framtidig usikkerhet knyttet til klimaendringene. Klima var også et særlig fokus i DSB-rapporten.

De rødgrønne partiene, samt MDG, støttet idéen om et statlig eid kornlager.

Ifølge Stuve ville kornlageret sannsynligvis kostet et sted mellom 30 og 40 millioner kroner.

Neste artikkel

Driften av et beredskapslager for korn koster under en ukes subsidiering av elbiler