Politiet: Gårdbrukeren kansellerte avtaler med inspektører

(Trønder-Avisa) Politiadvokat Amund Sand bekrefter at planlagte inspeksjoner i fjøset på Inderøy i Trøndelag ble kansellert av gårdbrukeren.

– Det er et ubestridt faktum at det er folk som skulle ha vært i fjøset, som ikke har vært der, sier Sand.

Sand opplyser at gårdbrukeren var tilsluttet en bransjeordning som gjennom inspeksjoner og besøk skulle bidra til å sikre god dyrevelferd på gården. Ifølge Sand var dette ikke lovpålagte inspeksjoner.

– Men disse besøkene ble det ikke noe av. Det har blitt slik at de ikke har fått kommet dit, sier Sand.

Gårdbrukeren hadde en ren slaktegrisbesetning. Han kjøpte inn smågris, som han foret opp til de ble sendt til slakteriet. Ifølge Sand skal gårdbrukeren ha hatt ett veterinærbesøk i perioden som omhandles av tiltalebeslutningen – men dette besøket fant sted før forholdene i fjøset eskalerte fra sensommeren 2022.

– Viktigste å hindre at det skjer igjen

I november 2022 fikk Mattilsynet en bekymringsmelding om slaktevekten på griser som ble levert til slakting fra gården. Slaktevekten ble sett på som et vesentlig avvik fra normal standard.

Regiondirektør Steinar Westerberg sier til Trønder-Avisa torsdag at kontrollører fra Mattilsynet dro til gården etter at de mottok bekymringsmeldingen – men at de kom til stengt dør, og at gårdbrukeren ikke var hjemme.

I etterkant hadde Mattilsynet samtaler med gårdbrukeren. Mattilsynet opplyste i januar at det ikke var noe i disse samtalene som gjorde at de slo alarm da.

Men mandag 9. januar fikk Mattilsynet en ny melding via slakteriet – som gjorde at det umiddelbart ble aksjonert mot gården.

– Når slike saker kommer opp, så blir det jo at man spør seg om det kunne ha vært unngått. Det er kanskje det viktigste med en slik sak: Å hindre at det skjer igjen, sier Sand.

– Lett å se i ettertid

Han forteller at det etter Jøa-saken, der 92 storfe ble funnet døde i et fjøs i 2015, ble nedlagt et stort stykke arbeid for å utarbeide mekanismer som skulle sikre tidlig varsling når det oppdages tegn til at noe ikke er som det skal være.

– Dette arbeidet har helt sikker resultert i at man har forhindret mange slike saker. Likevel ser vi altså at noen klarer å gli ubemerket igjennom, sier Sand – som påpeker at det kan være flere årsaker til det.

Les også

Bonde dømt til fengselsstraff etter at kyr døde av sult

– I ettertid er det flere som tenker at det var tegn her også, men så gjorde man ikke noe med det. Det er lett å se det i ettertid, sier Sand – som sier at man alltids kan diskutere om det burde ha vært mer krav om pliktige tilsyn.

Westerberg i Mattilsynet mener rettssaken får vise hvorvidt saken kunne blitt avdekket tidligere, men sier at det på generell basis er viktig at samhandlingen er god mellom aktørene rundt produksjonene.

– Så er det ingen tvil om at produsentene har et selvstendig ansvar. Men det er viktig at aktørene rundt deler kunnskap med hverandre, sier Westerberg.

– Han tar ansvar for det som har skjedd

Politiadvokat Amund Sand sier at gårdbrukeren i det vesentligste har erkjent skyld.

– Vi oppfatter at han tar ansvar for det som har skjedd. Han har erkjent straffskyld, og så er det kanskje noen det kanskje noen detaljer og nyanser i dette, for eksempel når det gjelder antallet og varigheten, der vi ikke er helt sikre på hvordan han stiller seg, sier Sand.

Sand bekrefter at det spesielt er omfanget, antallet dyr og varigheten som gjør dette til en alvorlig sak.

– Vi mener det har vært en alvorlig svikt i dyrevelferden over lengre tid, og kommer til å føre bevis for det, sier Sand.

– Finnes det en sak i tilsvarende størrelse i Norge?

– Jeg vet ikke om man er kjent med lignende saker med så mange dyr i Norge fra før av. Jeg har ikke noen fullstendig oversikt over det. Men det er ikke vanlig, det kan jeg si, sier Sand.

Øvre strafferamme på tre års fengsel

Han viser igjen til Jøa-saken, der Høyesterett fastsatte straffen til ett år og ti måneders fengsel for en gårdbruker som ble dømt for å ha vanskjøttet 92 storfe.

Høyesterett skjerpet straffen

Tiltalen i Inderøy-saken omhandler langt flere dyr, og har også en lengre varighet. Strafferammen etter tiltalen er på inntil tre års fengsel.

– En domfellelse etter denne tiltalen vil medføre fengselsstraff av en viss varighet, påpeker Sand.

Tiltaltes forsvarer Tanja B. Henderson opplyser torsdag ettermiddag at tiltalte ikke ønsker å kommentere tiltalen.

–Min klient har gitt uttrykk for at at han ikke ønsker at jeg skal uttale meg om saken i media, sier Henderson til Trønder-Avisa.