Striden om mjølkekvotar, kvotetak og tilskotstak skal handterast i eigne arbeidsgrupper. Her er tiltaka som skal greiast ut.
Kvoter på sau skaper fylkesleder-debatt i Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Sondre Aasan i Telemark mener det er feil vei å gå.
Eit nytt statleg auksjonssystem etter irsk modell kan dempe kvoteprisane på mjølk, ifølgje forskar, som lanserer alternativ til leigeforbod.
Staten ser fleire problematiske sider ved måten jordbruket ønsker å stramme inn reglane rundt utleige av mjølkekvotar og samdrifter.
Å tvinge fram sal av mjølkekvotar rokkar ved eigedomsretten, ifølgje bonde. Rekneskapsførar åtvarar mot at unge bønder blir hardast ramma.
I 2019 kalla han eit forslag som ramma kvoteutleige for «bondekannibalisme på sitt verste». Nå sit han på Stortinget for Sp og vil nødig uttale seg.
Forbod mot kvoteleige vil føre til meir sal av kvotar, ifølgje Bjørn Gimming, som vedgår at ordninga kan få store konsekvensar for mange bønder.
Forbod mot kvoteleige vil ramme aktive bønder og skape byråkrati og mindre fleksibilitet, åtvarar Sigmund Rangen, som sjølv leiger storparten av kvoten.
Mjølkekvotar skal ikkje kunne leigast ut i meir enn sju år, krev jordbruket, som vil ha utgreiing om nytt tak på kvotar og andre produksjonstak.
Trass krav om å tette ein firedel av inntektsgapet vil Bondelaget ikkje anslå kor stort gapet er, ifølgje Gimming, som gir signal om innhaldet i kravet.