matbransjen

Den britiske dagligvarekjeden Iceland varsler at den vil prøve seg i det norske dagligvaremarkedet. En utenlandsk utfordrer kommer som bestilt for Konkurransetilsynet – men det spørs om et par nye frysediskbutikker i Oslo-traktene vil innebære en voldsom omveltning i norsk matmakt.

Lågare pris til bøndene. Lønsfrys til dei tilsette. Tiltaka Nortura-leiinga føreslår fortel kor dramatisk den økonomiske situasjonen er i selskapet.

Norgesgruppen har vorte prinsesse «Vil ikke» i daglegvarebransjen.

Odd Gisholt kommer med uriktige påstander om Forbrukerrådet.

Så fort det er noko på gang i daglegvarebransjen, rører særinteressene på seg. Ikkje så rart, sidan det står om svært mykje pengar og makt.

En velfungerende verdikjede for mat er viktig for norske forbrukere, og god konkurranse mellom dagligvarekjedene er en nødvendig del av dette.

Kampen om makt og pengar i daglegvarebransjen handlar i stor grad om kven som skal ha definisjonsmakt. Og kva verdi ein ser i norsk matproduksjon.

Danmark har det. Storbritannia og EU har det. USA har det. Norge har det ikke. Hvorfor har ikke vi en velferdsmerking for matvarer som forteller oss hvordan dyrene har hatt det mens de levde?

Osteimporten går til himmels. Mjølkedrikkinga går ned. Bøndene mobiliserer mot Tine sitt nye jarlsberg-anlegg i Irland.