kommunereform

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum er krystallklar på at Troms og Finnmark skal deles opp igjen. Spørsmålet om Alta vil han derimot vente med til etter valget.

Da velgerne gikk til valgurnene i 2019 var de opptatt av at deres gamle kommune ble representert i den nye sammenslåtte kommunen. Men ble det slik?

Kommunereformen har vist at sentrum-periferi-debatten også preger lokalpolitikken. Geografi betyr noe – særlig for dem som bor i utkanten av sammenslåtte kommuner.

73 prosent av dei spurte i gamle Østfold vil ha tilbake fylket sitt. I Sogn og Fjordane vil 63,5 prosent av dei spurte bli kvitt Hordaland.

Ordførerne i sammenslåtte kommuner er pragmatiske politikere. En ny og styrket kommuneøkonomi er viktigere for utkantene enn å reversere kommunekartet.

Oppsplitting er ikkje politisk tema i dei kommunane som har slått seg saman dei siste åra. Det svarar 47 av 47 ordførarar.

Men partisekretær Kjersti Stenseng har ikke tro på at mange tvangssammenslåtte kommuner ønsker å gå tilbake til de gamle kommunene.

Mange kommunar "tømmer lagra" og investerer tungt før dei skal slå seg saman. Men i Noreg skjedde det i mindre grad enn i andre land.

Målet med kommunesammenslåingen var å skape robuste og bærekraftige kommuner, men ett år etterpå må de nye kommunene kutte i de kommunale tjenestene.

Samanslåing av kommunar har gått best der prosessen var frivillig, meiner dei som har stått i det. Men summert opp har samanslåingane gått bra, viser ei fersk kartlegging.