kjedemakt

Uansett hva kunden betaler ved kassa, er det viktigste spørsmålet: Hvem tjener mest på høyere matpriser? Og hvem bestemmer prisen.

Næringsministeren vil ta grep om matmakta og konkurransen. Men hvorfor mener ikke leverandørene noe om utvalg i dagligvarehyllene og priser på mat?

Mer innsyn og åpenhet må til for å se dagligvaremakta i kortene. Bare sånn kan kjedene unngå mistanken: Setter de opp prisene på mat mer enn nødvendig?

Både Negotia og Virke er enige om at vi skal ha effektiv konkurranse i verdikjeden for mat, men for å få til det må vi tørre å ta debatten om kjedemakta.

Maten i norske butikker er allerede dyr. Nå kommer nok en prisøkning på mat. Det er vanskelig å si hvem som tjener på den prisøkningen utenom matmilliardærene.

Maktkonsentrasjonen i matvarekjedene viser at bransjen trenger sterkere regulering.

For Julie Beate Oraug har det å handle norske dagligvarer blitt en hjertesak.

Juletre til 249 kroner skapar sterke reaksjonar i juletremiljøet. Coop blir skulda for å øydelegge marknaden og ramme veldedige organisasjonar.

Reidar Almås mener at utfasing av buregg viser hvordan kjedemakten trumfer politikken. – Forbrukerpreferanser er ikke kjedemakt, sier forsker.

Over 200 eggbønder kan måtte investere to millionar kroner kvar når store matkjeder varslar slutten for buregg. Bønder krev at kjedene tek rekninga.