gjengroing

Driftsvansketilskudd er mulig å innføre<b> </b>for å redusere gjengroingen i jordbruket. Samtidig bør ordningene som finnes, faktisk håndheves.

I disse dager opplever vi klima- og miljøproblemene sterkere enn noen gang, men hverken nasjonale eller internasjonale myndigheter tar tak i hovedårsaken.

Med regjeringas forslag kan 6 av 10 landbrukseigedommar få fritak frå buplikt og odel. Bondetoppar fryktar fråflytting og jord ut av drift.

Skogane i Europa breier om seg – og det er attgroinga av mark og enger som er hovudårsaka.

Bonde Magne Birkeland møter motstand fra både friluftsråd, menighet og museum. Han bes om å bytte bort beitende storfe med sau.

Det er forbudt å la jordbruksareal gro igjen. Likevel legger bøndene mange kvadratkilometer brakk hvert år – uten at myndighetene griper inn.

Landbruksministeren får råd frå faren, som er erfaren sauebonde og Sp-politikar, om å bremse attgroinga og ta vare på beitedyra.

Reiselivet i Hallingdal er avhengig av aktive småbønder, skriver turistsjef Pål K. Medhus i Geilo og Hol. Han advarer mot et landbruksoppgjør der kutt i tilskuddene presser småbøndene til å gi opp.

Færre dyr på beite fører til at det åpne kulturlandskapet gror igjen rundt om i landet.