De siste månedene av Acer-kampanjen viste at nei-siden fortsatt besitter det enorme potensialet til å mobilisere store deler av befolkningen, som vi gjorde i 1994.
Blir den neste europadebatten om Norge skal være med i eller stille seg utenfor EUs sosiale pillar? Skal vi delta, eller gjøre som de konservative britene alltid har gjort når det gjelder sosiale spørsmål, «opt out»?
Holder dere på fortsatt? Er det virkelig nødvendig med Nei til EU som organisasjon, er ikke den kampen vunnet for lengst? Det spør folk meg om innimellom.
Norge burde ha vært en premissleverandør sammen med våre nordiske venner på standarden på likestillingspolitikk og arbeidslivspolitikk i hele Europa, skriver leder Heidi Nordby Lunde i Europabevegelsen.
Hva er så fordelene med EØS-avtalen? Den gir oss tilgang til EUs indre marked – et marked bestående av 510 millioner mennesker og som står for 22,2 prosent av verdens BNP.
Eit samla EU har konkludert med at det er «noko gale» i verdikjeda for mat. Kvifor gjer ikkje Noreg det same?
<b>EU-medlemskap er et generasjonsvalg, basert på grunnleggende verdier, skriver EUs ambassadør Thierry Béchet i denne ukas EU-tanker.</b>
Det er klart underkommunisert i vår hjemlige debatt hvor sentral og viktig EU er for å løfte standarder på de mest sentrale samfunnsmessige områder – med betydning ikke bare for Europa men for hele verden.