Natur

Flere av de største fjellhyttekommunene aner ikke hvor mye myr de har bygd ned. Regjeringen vil at kommunene skal lage arealregnskap.

Ein løyndom er ikkje noko ein deler med kven som helst. Men da fotojournalist Marius Nergård Pettersen gav ut ei bok om hemmelege hytter i norsk natur for tre år sidan, fekk han hundrevis av tilbakemeldingar frå folk som ville dele fleire naturløyndommar med han.

Onsdag befarer statsråd Sandra Borch skogskader på Østlandet, både fra helikopter og bakkeplan: – Det gjør sterkt inntrykk.

Os kommune i Nord-Østerdalen i Innlandet ber politiet om å tiltale den ansvarlige for ulovlig kjøring i utmark i slutten av oktober.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har sendt ut oransje farevarsel for jordskred i deler av Trøndelag og Møre og Romsdal, inklusive Trondheim.

For femti år siden gikk forskere til fots for å kartlegge landet, men et stort område holdt de seg unna.

Kun én av seks fjellhyttekommuner har oversikt over hvor mye myr som har blitt nedbygd i kommunen siden 2008.

Kvifor aksjonerer og demonstrerer ein ikkje like mykje mot hyttebygging som ein gjer mot vindmøller og andre arealkrevjande materielle og tekniske inngrep i naturen?

Bak klimakrisen truer naturkrisen. Massiv hyttebygging bidrar trolig til begge.

De siste årene har det vært en pilegrimsrenessanse i Norge som har bidratt til en stor økning i folk som bruker pilegrimsledene. Dette er bra for folkehelsen og gir vandrerne viktige natur- og kulturopplevelser. Men det er ikke bare positivt.