Motkultur: Mat og jordbruk

Vi har den siste tida registret stadig oftere, store avisoppslag om konflikter mellom hytte- og beiteinteresser. Dette er ofte fastlåste konflikter som kan synes vanskelige å løse.

06.00: Han geispa då han tok på seg arbeidsdressen, let døra forsiktig att etter seg på veg ut i fjøset.

Vi har fått en ny regjering som har gitt etter for landbrukets krav om at drøvtyggerne våre ikke skal ilegges klimaavgift. Men hva om det snille lammet får juling i Brussel fordi ikke alle beregninger som skal brukes i forbrukerrettet miljømerking er samme ulla?

Vi les fleire gode artiklar i media siste tida som belyser utfordringane for geitmjølksproduksjonen i Norge. Ei næring med kun 260 enkekeltprodusentar igjen i Norge. Vi vert færre for kvart år.

Slik kan ei ny regjering raskt kome i gong med å ta heile landet i bruk.

Det finnes ingen enkle svar når årsaken til vanskjøtselen er psykisk lidelse hos bonden. Skal bonden fritas eller fratas retten til videre husdyrhold?

La oss se på litt fakta om landbruk. Fakta om landbruket i Norge og i land det er naturlig å sammenligne oss med. Litt for moro skyld. Men mest fordi det er viktig.

Det blir ikke færre sultne og fattige folk i verden bare vi produserer mindre mat.

Antall såkalte nedlagte bruk i landet utgjør over tre ganger så mange som antall aktive jordbruksbedrifter. Det er på tide at de nedlagte brukas betydning synliggjøres bedre.

Den nye regjeringen bør utarbeide en beredskapsplan knyttet til økonomiske kriser og uroligheter.