Motkultur: Kultur

Da pandemien traff ble alt stengt. Konserter og idrettsarrangementer avlyst. Frivillige fikk ikke besøke ensomme, eller arrangere turgrupper. Inntekter ble revet bort over natta, og frilansere uten sikkerhetsnett mista levebrødet sitt.

Hva har Churchill til felles med norske kyr og vindmøller?

Mens meningseliten krangler om hvem som har rett til å stå på sokkel, må bøndene være glad til så lenge de får lov til å være på jordet.

Kjøttkaker i utdatert kulturell innpakning har en bismak. Norturas oppdatering av Joika-boksen er fornuftig, ikke hysterisk.

Kulturmiljømeldinga har staka ut ein ny kurs for ein framtidsretta kulturmiljøpolitikk.

Nationen kallar seg «Distriktenes næringsavis», og det med rette. Bak denne «klisjeen» gøymer det seg kanskje eit alibi for å nytte nesten heile avisutgåva 19. juni til å handle om Senterpartiet (Sp) i høve partiets 100 årsjubileum.

De som ikke liker Senterpartiets politikk, kaller gjerne partiets politikere «populister» – i betydningen «de snur kappa etter vinden». Men dersom en går partiet litt etter i de historiske sømmene, så har ikke partiet snudd kappa på over 100 år.

Landets middelalderskatter må sikres for nye årtusen. Det krever både økte budsjetter og tøffere prioritering.

Hvordan vil pandemien endre verden og Europa? Koronaen har endret folks forestillingsevne, men neppe elitenes vis, skriver Ivan Krastev i ny bok.

«Hans unge hender skar dype spor i den norske treskjærerhistorien, og de vil være der for alltid.»