Motkultur: EU og internasjonal politikk

De siste dagene har det blitt publisert en rekke artikler om EU sin betydning under koronakrisen.

Vi husker alle hvordan Amazonas sto i brann i fjor sommer. Nå vil Brasils miljøminister utnytte koronakrisen til å brenne enda mer regnskog. Samtidig heller den norske regjeringen bensin på bålet ved å inngå en handelsavtale med Bolsonaro. Avtalen vil binde alle parter til en modell som ikke er bærekraftig.

Likestilling og ikke-diskriminering er fundamentale prinsipper i EU, nedfelt i vår pakt om grunnleggende rettigheter som gjelder for alle våre innbyggere.

I enhver krise må man prøve å legge til side politisk parti og ideologi.

Norge lekker matproduksjon til utlandet. Lekkasjen må tettes. Toll-heimevernet er modent for opprustning.

Store statlige gjeldsbyrder i kjølvannet av koronapandemien setter oppfyllelse av FNs bærekraftsmål i fare. Utviklingsland trenger hjelp til å løse statlige gjeldskriser for å sikre at ikke flere tiår med fattigdomsreduksjon går tapt.

Plassen i FNs sikkerhetsråd er historisk, og gir Norge en enestående mulighet til å påvirke viktige områder av internasjonal politikk.

Sverige må forbli stengt for nordmenn i sommer. Slakker vi på korona-beredskapen i varmen, vil flere dø.

De som ikke liker Senterpartiets politikk, kaller gjerne partiets politikere «populister» – i betydningen «de snur kappa etter vinden». Men dersom en går partiet litt etter i de historiske sømmene, så har ikke partiet snudd kappa på over 100 år.

De klarte ikke å bekjempe korona med nøytralitet. Nå prøver svenskene å true til seg norske feriegjester for å bøte på skadene.