Landbruks- og matdepartementet

Oppblomstringa av tørròte og mangelen på gode plantevernmiddel har ført til at bonde Ole Peter Thingelstad vurderer å svi ned potetåkeren sin ein gong for alle. No frir han til landbruksministeren, men får nei.

Skjerming av små bruk, pris på kvotar, kutt i grunnkvotar, statleg bidrag og reglar for framtidig kvotesal. Det var viktige stridspunkt mellom partane i drøftingane om mjølkekutt.

Landbruksministeren strammar inn konsesjonsreglane for gris som tiltak mot såkalla eingongspurker.

Snart halvtanna år etter avtalen om å stramme inn mot såkalla «eingongspurker» er nye reglar framleis i det blå. Bondelaget ber Bollestad få farten opp.

KrF kallar avtalen om mjølkekutt for ei «god byrde-fordeling». Skjerming av små bruk ville gitt auka konkursfare, ifølgje KrFs statssekretær, som legg ei hand over grunnkvoten.

Utkjøp av mjølkekvotar og kutt i kvotane for alle er ingrediensar i avtalen om nedskalering av mjølkeproduksjonen. Staten blir med og spleiser på rekninga.

Leiaren i Småbrukarlaget er kritisk til at statens forhandlingsleiar prøver å gi Tine skulda for nedskaleringa av mjølkeproduksjonen.

Staten og Bondelaget har blitt einige om nedskaleringa av mjølkeproduksjonen.

Jordbruksorganisasjonene hadde håpet på flere klimatiltak i statsbudsjettet som ble lagt fram mandag. - Oppfølgingen av klimaavtalen mellom jordbruket og regjeringa blir nok et tema under neste års jordbruksforhandlinger, sier Landbruksdepartementet.

Flere kommuner innfrir ikke forvaltningslovens krav, mens fylkesmenn, Landbruksdirektoratet og Landbruksdepartementet ikke klarer å takle «kjente svakheter», konkluderer Riksrevisjonen.