- Biohogst vil kjøle klimaet fra dag én. Effekten er såpass dominerende at den endrer konklusjonene fra tidligere studier, sier klimaforsker Anders Hammer Strømman.
Det har lenge vært kjent at dersom hogstmoden skog får stå lengre, vil den binde enda mer CO2. Dersom skogen hogges, frigjøres mye CO2. Ny skogvekst bindes CO2-en gradvis tilbake, men i mellomtiden har hogsten gitt økt CO2-innhold i atmosfæren. Men:
- Et isolert fokus på CO2 og karbon er ikke nok til å forstå klimaaspektene ved skogforvaltning, sier Hammer Strømman. Han er førsteamanuensis ved program for industriell økologi ved Norsk teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).
Når skog hogges snau, øker nemlig arealets evne til å reflektere solenergi, den såkalte albedo-effekten. Det betyr at snauhogst bidrar til at enorme energimengder reflekteres ut i verdensrommet igjen, istedenfor å bli tatt opp i skogdekket og forbli i atmosfæren.
Netto kjøling
Nedkjølingen er så stor at i de aller fleste tilfeller gir hogst netto kjøling de første tiårene. Jo mer effektiv energibruk, og jo mer fossil energi som erstattes, jo lengre varer kjøleeffekten.
- Effektiv bioenergi som erstatter kullkraft gir netto kjøling i hele omløpsperioden til skogen, sier Hammer Strømman.
Sammen med Cicero - senter for klimaforskning har NTNUs forskere tatt utgangspunkt i at uttaket økes fra 10 til 15 millioner kubikkmeter, og at økningen brukes til bioformål.
Den boreale granskogen, som går i et belte rundt jorda på høyde med Norge, reflekterer 15 prosent av energien i sollyset om sommeren, dersom jordsmonnet er lyst. Dersom skogen hogges, øker albedo-effekten til 21 prosent.
Den store forskjellen kommer i vintermånedene på nyåret. Mens stående skog med snø reflekterer 26 prosent av innstrålingen, reflekterer hogstflata 78 prosent.