Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Selveste Stoltenberg talte til og med, til NHO, om å ikke bare tenke profitt men også risiko og beredskap for nasjonen.
Alle kan vel tenke seg til at å plassere hele flyparken til Forsvaret på en flybase, ikke akkurat er å spre risikoen? For eksempel ett overraskende bomangrep og alle flyene er nøytralisert.
Ta med den tankegangen inn i organiseringen av norsk landbruk.
Jeg har i tidligere innlegg på #bondeopprør21 stilt spørsmål: Hva skal vi med ett forsvar om vi ikke kan holde de med mat? Norge har en selvforsyningsgrad av mat i underkant av 40 prosent. Og med tanke på organiseringen: Politikken fører til at stadig flere gårdsbruk legges ned og de som blir igjen blir større.
I beredskapssammenheng er ikke dette noen god løsning, da det er med på å avskalle bygdene med kunnskap om, både det som befinner seg over og under bakken, og folk som kan forsvare bygdene. Og ved en eventuell smittsom dyresykdom, hvor lurt er det å samle flere og flere dyr på færre enheter?
Har man i ett sånt tilfelle tre bruk med 100 dyr i stede for et bruk på 300 dyr, så har man spredd risikoen for smitte og større sjanse for å opprettholde matproduksjonen.
Det samme gjelder slakteri og meieri, her legges mange små ned og samles i større, ikke bare skaper det mer transport, men samtidig øker man risikoen for matberedskapen når noe skjer med et av de, som gjør at de ikke kan opprettholde driften.
Når man er «storkjeftet» i offentligheten angående norsk landbruks tilstand og dårlig styring (slik jeg har gjort). Da kan man fort få politikere på gårdsbesøk. Det er da man virkelig skjønner hvor langt de er fra din egen tankegang og hvordan ståa egentlig er.
Legger man fram tall som viser til elendig lønnsomhet det er i norsk landbruk, kommer det lure forslag om maskinsamarbeid mellom gårder etc. Noe som har vært i gang så lenge jeg vet om. Men maskinsamarbeid blir fort vanskeligere jo færre bønder det blir, ikke minst for at avstanden mellom bønder er for lang, men også for at brukene er så stor at man kan ikke vente til naboen er ferdig med utstyret, da er man for sent ute.
Og tidsvinduet man kan bruke ut på jordet blir neppe større? Man kan vel også kalle det maskinsamarbeid når entreprenører gjør jobben med høsting av slåtten og tresking av kornåker, med økt risiko for spredning av uønsket ugress som utfall.
Så for beredskapen sin skyld, øk lønnsomheten til norske matprodusenter før det er for sent!