Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Virusekspert mener mediene har bidratt til unødig koronafrykt

Selv om koronaviruset nå er kommet til Norge, er det ingen grunn til å frykte dette viruset mer enn vanlig sesonginfluensa, mener virolog. Han tror media er med på å skape en overdrevet frykt.

Smittede nordmenn vil kunne endte på isolatposten på Ullevål sykehus. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Smittede nordmenn vil kunne endte på isolatposten på Ullevål sykehus. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Onsdag kom nyheten om det første tilfellet av korona-smitte i Norge. Den smittede kvinnen bor i Tromsø, og kom fra Kina, da hun ble testet positivt for viruset.

– Analyser av prøven utført i dag viser et svakt positivt resultat, mens en tidligere analyse var negativ. Resultatet i prøven viser spor av koronavirus. Analysemetoden er så følsom at den også kan påvise døde virus, sier avdelingsdirektør for smittevern og beredskap på Folkehelseinstituttet, Line Vold, i en pressemelding.

Ifølge instituttet har kvinnen vært i utbruddsområdet Wuhan i Kina, og de konkluderte med at det er lite sannsynlig at den smittede utgjør en smitterisiko for andre. For å være på den sikre siden er personen i hjemme-karantene.

Torsdag ble tre nye smittetilfeller bekreftet.

Koronaviruset har fått navnet SARS-CoV-2, og gir sykdommen kalt COVID-19.

Farlig for eldre og syke

Veterinær og virolog Torstein Sandvik, som har en doktorgrad i veterinær virologi, mener den vanlige nordmann ikke bør frykte viruset, selv om det nå er kommet innenfor landets grenser.

– Hittil har sykdomsbildet vist at det er bare eldre og personer med underliggende sykdom som er utsatt for alvorlig sykdom og død. Slik er det fortsatt. Friske mennesker vil ri av hele viruset som vanlig influensa. Men samtidig fungerer de som smittespredere, og kan utilsiktet smitte videre, påpeker han.

Covid-19-viruset

En ny type koronavirus ble i desember oppdaget i Wuhan i Kina, en by med 11 millioner innbyggere, hovedstad i Hubei-provinsen.

Virussykdommen kan arte seg som en mild forkjølelse eller ha et alvorlig forløp med dødelig utgang. Blant symptomene er feber, tørr hoste og lungebetennelse.

Over 80 prosent får milde symptomer, risikoen er aller størst for eldre og syke. Dødeligheten er trolig under 1 prosent, ifølge norske helsemyndigheter.

WHO betegner situasjonen som en internasjonal folkehelsekrise.

26. februar bekreftes det første tilfellet av viruset i Norge hos en person i Nord-Norge som har vært i Kina. Personen er frisk og holdes isolert. Folkehelseinstituttet vurderer det som svært lite sannsynlig at vedkommende utgjør en smitterisiko.

Samme dag meldte italienske medier at en norsk student bosatt i Firenze har fått påvist smitte. 26-åringen skal ha besøkt Norge tidligere i måneden.

Folkehelseinstituttet ber norske helsemyndigheter forberede seg på en alvorlig epidemi.

Kilde: Folkehelseinstituttet, NTB

Virologi er læren om virus og om virkningen de har på vertsorganismer de formerer seg i. Studier og behandling av virussykdommer hos planter og dyr står sentralt i virologien.

Koronaviruset føyer seg inn i rekken av sykdommer som går fra å være en dyresykdom, til å smitte mennesker. Ulike typer koronavirus smitter ulike dyr, som for eksempel kyr og kylling. Man tror dette koronaviruset opprinnelig smittet fra flaggermus til mennesker.

I 2002-2003 smittet SARS 10.000 mennesker og førte til 774 dødsfall. SARS kom også av et koronavirus, som man også mistenkte hadde smittet fra flaggermus.

Sandvik mener dagens virus føyer seg inn i rekken av mange virus.

– Denne føyer seg inn i rekken av influensa og koronavirus. Dette nåværende viruset er ikke mer dødeligere eller farligere. Influensa kan også være dødelig, så det er ikke helt ufarlig. I Norge har vi i år hatt to tilfeller hvor skoleungdommer har dødd som følge av komplikasjoner fra vanlig influensa, så selv den kan være dødelig for spesielt utsatte personer. Får man for eksempel både influensa og korona samtidig, kan man sykere enn om man bare får ett av dem.

Ifølge Norsk Helseinformatikk står faktisk ulike typer koronavirus bak omtrent en av fem øvre luftveisinfeksjoner hos voksne i verden.

Torstein Sandvik mener blant annet bruken av munnbind er misforstått, ettersom munnbindet ikke holder virus ute, men inne. Foto: Chinatopix via AP / NTB scanpix
Torstein Sandvik mener blant annet bruken av munnbind er misforstått, ettersom munnbindet ikke holder virus ute, men inne. Foto: Chinatopix via AP / NTB scanpix
Annonse

Problem for økonomien

Virologen mener problemet ikke er den store dødeligheten, men derimot de økonomiske konsekvensene.

– Jeg tror alvoret ligger først og fremst hos dem som driver kommersielt. For eksempel er dem som driver med børs og olje avhengig av intens handel, og de taper store penger på dette. For menneskeheten er det ikke noen katastrofe. Helt siden svaredauden har vi vært vant til epidemier.

Også kvinnen som var første smittede nordmann har bedt folk om å ikke få panikk.

– Jeg føler meg frisk og har det bra. Jeg får tett oppfølging fra kommunen og øvrige helsemyndigheter. Nå vil jeg oppfordre alle til å sette seg inn i rådene som kommer fra myndighetene og ikke få panikk, sier kvinnen i en uttalelse formidlet via smittevernoverlege Trond Brattland i Tromsø til NTB.

– Reiser for mye

Lokalavisa Østlendingen, som kommer ut i Elverum, skrev onsdag at fem personer er satt i isolat i eget hjem etter å ha vært i Italia. Og dette er nettopp tendensen, at de smittede har vært ute på reise. Ifølge Sandvik er det også dette som er problemet.

– Problematikken i dag er at vi reiser altfor mye. Denne første personen som ble syk i Norge hadde vært på tur i Kina. I Tyskland kom de første tilfellene etter en konferanse hvor deltaker fra Kina hadde med seg smitte. Men der klarte de å stanse smittespredningen tidlig, forteller han.

Han mener det kunne blitt langt mer alvorlig dersom det hadde vært andre virus som hadde fått spre seg. Han viser blant annet til spanskesyken som for hundre år siden tok livet av minst 40 millioner mennesker.

– Hadde vi fått spanskesyken i dag, så ville den vært enda verre enn den gangen, selv om vi har bedre medisiner. Jeg var i England under utbruddet av munn- og klovsyke i 2001, og det spredte seg veldig raskt rundt i landet. Selv om de ikke er spesielt dødelig er dette verre virus for landbruket siden det gir store produksjonstap. Munn- og klovsykevirus er mer smittsomt enn koronaviruset. Der sørget effektive karantentetiltak for at smittesyklusen etter hvert stoppet opp. Det som nå blir viktig er å spore opp hvem de SARS-CoV2 smittede kan ha i kontakt med i Norge, slik at man hindrer den i å spre seg videre.

– Mer urolig enn nødvendig

Så langt har sykdommen spredt seg til over 30 land utenfor Kina, og over 80.000 personer er smittet. Viruseksperten tror mediedekningen kan ha gjort flere mer urolige enn nødvendig.

– Mediene skriver ikke like mye om den sesongmessige influensaen, men det er ikke galt å skrive om hvordan man hindrer i å ta med seg smitte.

Han er også spesielt spent på å høre om viruset difinitivt kun smitter mellom mennesker, eller om også dyr kan være med å spre smitten videre. Han viser til at det er funnet smitte i prøver tatt i sjømatsenteret i Wuhan da dette ble sanert, men at det så langt ikke nevnt hva slags prøver dette var.

– Jeg venter spent på om prøvene var fra døde dyr eller fra overflaten på toalettskåler eller andre fysiske ting. Det er viktig at vi får vite om mennesker potensielt kan smitte for eksempel katter, som kan spre det videre til andre mennesker. Et kattedyr var nevnt som bærer av SARS-Cov, men lite informasjon kom ut om det var med på å spre smitte mellom mennesker.

Så langt har sykdommen stort sett vært påvist i Asia og Europa. At det ikke er kommet informasjon om smittesituasjoner i Afrika og Sør-Amerika, bekymrer Sandvik.

– Kineserne handler mye råvarer med Afrika, men det slår meg at man ikke har hørt om det er påvist der. Der vil de kunne få større utbredelse enn i Europa, fordi vi har bedre medisinsk tilbud. At vi ikke har hørt om noen tilfeller i Afrika eller Sør-Amerika er bekymringsmessig. Plutselig kan vi få en stor epidemi sør for ekvator. Samtidig tåler viruset varmere dårligere enn kulde, og sør for ekvator er det sommer.

Koronaviruset har skapt frykt over hele verden. Foto: NIAID-RML via AP
Koronaviruset har skapt frykt over hele verden. Foto: NIAID-RML via AP

Neste artikkel

2020 kan bli året nordmenn oppdager egne kulturskatter