Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Villaks og villrein vurderes som nye kandidater for rødlista

Situasjonen for villaks og villrein kan bli klassifisert som nær truet. Eksperter vurderer endret status på den nye rødlista for 2021 som er klar til høsten.

For villrein har man sett en nedgang. Dyras leveområder er under press når naturlige habitater og beiteområder spises opp og deles opp av utbygging. Reinsdyrbukk ved Gråhø på fjellet mellom Kvam og Vinstra i Gudbrandsdalen. Foto: Paul Kleiven / NTB
For villrein har man sett en nedgang. Dyras leveområder er under press når naturlige habitater og beiteområder spises opp og deles opp av utbygging. Reinsdyrbukk ved Gråhø på fjellet mellom Kvam og Vinstra i Gudbrandsdalen. Foto: Paul Kleiven / NTB

Artsdatabanken har åpnet for innsyn i de foreløpige vurderingene for Norsk rødliste for arter. Lista blir revidert hvert sjette år. I materialet som er lagt fram, legger de opp til at situasjonen for villaksen og villreinen bør oppgraderes fra kategorien livskraftig til nær truet.

Skrantesyke

For villrein har man sett en nedgang for bestanden. Hele villreinbestanden i Nordfjella er avlivet på grunn av den dødelige sykdommen skrantesyke. Det er også anslått at dyr vil bli avlivet i Hardangervidda for begrense smitte. Samtidig er dyras leveområder under press når naturlige habitater og beiteområder spises opp og deles opp på grunn av utbygging.

For villaksen er det også en nedgang, viser rapporten. Oppdrettslaksen er den største trusselen.

– Lakselus og rømt oppdrettslaks er vurdert som ikke stabiliserte bestandstrusler, skriver de, mens det for andre bestandstrusler er mer stabilisert. Villaksen gyter i rundt 450 elver langs kysten i landet. Mellom 1983 og 2019 er antall voksne laks som vender tilbake fra havet, halvert.

91 eksperter

Omkring 23.000 arter er til foreløpig vurdering. Den endelige konklusjonen kommer i november. Da erstattes dagens liste som er fra 2015.

– Det betyr at alle som ønsker det, kan se de foreløpige resultatene. Artsdatabanken gjør dette for at alle som måtte ha utfyllende informasjon om artene, får mulighet til å bidra, sier Snorre Henriksen som er prosjektleder for rødlista for arter i Artsdatabanken.

Flere komiteer med til sammen 91 eksperter er med på arbeidet med å vurdere om arter skal rødlistes. De foreløpige listene ble publisert torsdag klokken 10 med et webinar med flere av ekspertene. Det tas imot innspill fram til 2. mai.

«Mismatch» for haren

Annonse

For ulven er situasjonen fortsatt alvorlig. Ekspertene hos Artsdatabanken vurderer at den fortsatt skal karakteriseres som kritisk truet, som er siste kategorien før utdødd.

– Ulv vurderes som kritisk truet fordi arten har svært få reproduserende individer i Norge, skriver leder Katrine Eldegard i ekspertkomiteen for pattedyr.

Også haren har det utfordrende, og den kan være nær truet. Det er klimaendringer som skaper problemer for haren. Den hvite pelsen gjør den synlig når snøen forsvinner på grunn av smeltingen. En «mismatch» øker det såkalte predasjonstrykket – andelen harer som drepes av andre dyr.

For rypene går det bedre. Ekspertkomiteen for fugler foreslår at både fjellrype og lirype blir nedgradert til kategorien livskraftig siden bestanden er stabilisert.

– Den er endret fra forrige rødlistevurdering på grunn av reell populasjonsendring, skriver komiteen, men utviklingen bør likevel følges nøye. Spesielt for lirype.

Endret status

Prosjektlederen for rødlista sier at de så langt ikke har sammenstilt resultatene for 2021 for å se på utvikling og endringer fra 2015. Men fra 2010 til 2015 var det 2.302 arter som fikk endret status.

– En art kan få mindre alvorlig kategori fordi nedgangen har avtatt. Men man kan ikke dermed si at det går bedre med arten, men at utviklingen er mindre alvorlig og den har fått en mindre alvorlig kategori, sier Snorre Henriksen.

Han viser likevel til et knippe av arter som kan vise til tommel opp for utviklingen.

En av dem er fisken blåsteinbit. Den gyter dypere enn 400 meter langs kontinentalskråningen mot Norskehavet. Blåsesteinbiten kan se fram til å få vurdert statusen oppgradert til livskraftig. Det går også bedre for den isolerte bestanden av selarten steinkobbe, som holder til på Svalbard, og som har vært klassifisert som sårbar. Den kan nå isteden bli vurdert klassifisert som nær truet.

Sopptypen flammekjuke, som finnes i eldre og fuktig granskog på høy bonitet (produksjonsevne), er i framgang. Nå er den kjent på 46 steder i Norge. Den vurderes å bli klassifisert som nær truet, etter å ha vært sterkt truet.

Den store vepsen geithams, som man tilbake i 2006 antok var utdødd, er i ekspansjon. Den klassifiseres nå som livskraftig.

Neste artikkel

Advarer mot storstilt nedskytning av villrein - frykter det virker mot sin hensikt