Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vidar Skiri kjempet mot dødelig lakseparasitt i 40 år – og vant

I nesten 40 år har Vidar Skiri (72) kjempet mot den fryktede lakseparasitten i Rauma – og vunnet. – Regjeringa må nå gjøre alt de kan for å beskytte villaksen i Norge mot skader fra oppdrettsindustrien, sier han.

Elvehelter: Etter en utrolig intens kamp seint og tidlig i over 40 år fikk Vidar Skiri (t.v.) nylig oppleve at Raumavassdraga ble friskmeldt for den svært frykta og skadelige lakseparasitten gyrodactylus salaris. Her sammen med fiskeforvalter Leif Magnus Sættem. Foto: Lars Kringstad
Elvehelter: Etter en utrolig intens kamp seint og tidlig i over 40 år fikk Vidar Skiri (t.v.) nylig oppleve at Raumavassdraga ble friskmeldt for den svært frykta og skadelige lakseparasitten gyrodactylus salaris. Her sammen med fiskeforvalter Leif Magnus Sættem. Foto: Lars Kringstad

Etter en utrolig intens kamp seint og tidlig i over en generasjon fikk Vidar Skiri nylig oppleve at Raumavassdraga ble friskmeldt for den svært frykta og skadelige lakseparasitten gyrodactylus salaris.

– Det er nesten ikke til å tro at alle sju elevene i Raumavassdraget nå er friskmeldt, sier en svært glad Skiri til Nationen.

Han har vokst opp ved Rauma – og vært interessert i elvefiske hele livet.

– Jeg hadde nesten mista trua på at vi skulle lykkes. En fantastisk gledelig dag. For meg vil det nok ta lang tid å forstå at vi endelig har vunnet den lange og seige kampen mot gyroen, sier Skiri som også er styreleder i Rauma Elveeierlag og styremedlem i Norske Lakseelver.

Kamp mot gyro: Veterinærinstituttet har hatt ansvar for den praktiske gjennomføringa av både bevaring/reetableringsarbeidet og den kjemiske behandlinga. Her fra behandling med rotenon av Rauma med Trollveggen i bakgrunnen. Foto: Dag H. Karlsen
Kamp mot gyro: Veterinærinstituttet har hatt ansvar for den praktiske gjennomføringa av både bevaring/reetableringsarbeidet og den kjemiske behandlinga. Her fra behandling med rotenon av Rauma med Trollveggen i bakgrunnen. Foto: Dag H. Karlsen

Årlige tap på 250 millioner

Gyrodactylus salaris har tidligere vært den største menneskeskapte trusselfaktoren mot norske laksebestander. I flere tiår har myndighetene forsøkt å utrydde parasitten via rotenonbehandling.

Parasitten ble første gang innført til Norge i 1973 med lakseunger fra Sverige til Akvaforsks forskningsstasjon på Sunndalsøra.

For meg vil det nok ta lang tid å forstå at vi har vunnet den lange og seige kampen mot gyroen i Rauma.

Vidar Skiri, styreleder i Rauma Elveeierlag og styremedlem i Norske Lakseelver

Siden har gyro vært påvist i totalt 50 vassdrag fordelt på 17 smitteregioner. Ulike utrydningstiltak har i betydelig grad minket omfanget.

Med friskmelding av Rauma denne høsten er, ifølge Mattilsynet, 38 vassdrag friskmeldte. Fem vassdrag venter på friskmelding etter behandling og sju vassdrag står igjen som infiserte – fire i Drivaregionen og tre i Drammensregionen.

Gyrodactylus salaris har ført til årlige inntektstap på om lag 200–250 millioner kroner, og har så langt kostet Norge mellom tre og fire milliarder kroner.

Kjempet og vant: I nesten 40 år har Vidar Skiri (72) (i midten) kjempet mot den fryktede lakseparasitten i Rauma – og vunnet. Her ved elva rett under Trollveggen i glede over friskmelding av Raumavassdraga sammen med fiskeforvalter Leif Magnus Sættem og statsråd Ola Elvestuen. Foto: Lars Kringstad
Kjempet og vant: I nesten 40 år har Vidar Skiri (72) (i midten) kjempet mot den fryktede lakseparasitten i Rauma – og vunnet. Her ved elva rett under Trollveggen i glede over friskmelding av Raumavassdraga sammen med fiskeforvalter Leif Magnus Sættem og statsråd Ola Elvestuen. Foto: Lars Kringstad

Heltene i villakselva

Derfor var gleden ekstra stor da Raumavassdraga endelig kunne friskmeldes. Ildsjelene – som har stått på sent og tidlig for å redde laksevassdraga fra gyroen – fikk også sin fortjente heder.

Blant disse er Vidar Skiri som er vokst opp ved Rauma og har drevet med laksefiske nesten hele livet. I over en generasjon – og halve livet – har Skiri sammen med blant andre Åge Wold siden 1980-tallet kjempet for laksen i Raumavassdraga.

De to er blant en rekke ildsjeler som aldri har gitt opp håpet – og har også vært sentrale i arbeidet med å få samfunnet til å ta ansvar for bekjempelsen av parasitten gyrodactylus salaris.

Hedret av kongen

Wold er blant annet mangeårig styreleder i Norske Lakseelver, og er nå styreleder i Måna Elveeeigarlag. Skiri har vært en sentral person i arbeidet med bekjempelse av gyro-parasitten i Raumaregionen og i bevaringen av de lokale lakse- og sjøørretstammene gjennom sitt engasjement i genbankarbeidet. Skiri har også deltatt ved flere rotenonaksjoner.

Fakta

Lakseparasitten gyrodactylus salaris.

Gyrodactylus salaris har tidligere vært den største menneskeskapte trusselfaktoren mot norske laksebestander.

Gyro-parasitten ble første gang innført til Norge i 1973 med lakseunger fra Sverige til Akvaforsks forskningsstasjon på Sunndalsøra.

Siden har gyrodactylus salaris vært påvist i totalt 50 vassdrag fordelt på 17 smitteregioner. Utryddingstiltak med rotenon har i betydelig grad minket omfanget.

Med friskmelding av Rauma denne høsten er 38 vassdrag friskmeldte. Fem vassdrag venter på friskmelding etter behandling. Sju vassdrag står igjen som infiserte – fire i Drivaregionen og tre i Drammensregionen.

KILDER: MATTILSYNET, VETERINÆRINSTITUTTET, MILJØDIREKTORATET OG RAUMA ELVEEIERLAG

– Vi startet kampen helt uten penger og kompetanse. Det viktigste arbeidet var å ta vare på laksestammen slik at den ble reddet. Det har skjedd med stamfiske, genbank, klekkeri og et omfattende kultiveringsarbeid med utsetting av både smolt og lakseyngel, sier Skiri som i 2018 ble tildelt Kongens fortjenstmedalje for sin innsats for villaksen.

Elvestuen på laksejakt: Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) ser på gyteklar laks som svømmer i Steinhølen i Rauma elv – rett under Trollveggen. Foto: Lars Kringstad
Elvestuen på laksejakt: Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) ser på gyteklar laks som svømmer i Steinhølen i Rauma elv – rett under Trollveggen. Foto: Lars Kringstad

Historisk fiskeelv

I Rauma og Henselva ble gyrodactylus salaris oppdaget i 1980. Fangstene falt dramatisk. Deretter fulgte de andre elvene i området. Siste elv hvor parasitten ble påvist, var Breivikelva så sent som i 2013.

– I 2014 ble alle elvene behandlet med rotenon og siden har overvåkinga ikke påvist parasitten. Vi har venta kolossalt lenge. Det er jo faktisk to generasjoner som ikke har fått oppleve laksen i elva, sier Skiri utålmodig.

Rauma er en av de historiske elvene i Norge og laksen har opp gjennom årene tiltrukket seg både masse engelskmenn og nordmenn.

Annonse

– Vi anslår at laksefisket i Rauma framover kan gi ringvirkninger for lokalsamfunnet på mellom 30 og 40 millioner kroner årlig, sier Skiri.

Villaks i sikte: Styreleder i Rauma Elveeierlag, Vidar Skiri (t.v.), og statsråd Ola Elvestuen oppdager med stor glede at gytende villaks endelig er tilbake i Rauma - etter 40 års kamp mot gyro-parasitten. Foto: Lars Kringstad
Villaks i sikte: Styreleder i Rauma Elveeierlag, Vidar Skiri (t.v.), og statsråd Ola Elvestuen oppdager med stor glede at gytende villaks endelig er tilbake i Rauma - etter 40 års kamp mot gyro-parasitten. Foto: Lars Kringstad

– Ny vår for Rauma

Han vedgår at kampen mot gyroen i Rauma også har vært preget av flere svært krevende perioder med betydelig motstand og mye negativ omtale rundt bruk av rotenon.

– Resmitten av elva i 1996 var også et kraftig tilbakeslag, sier Skiri.

Etter svært mange år med søkelys på forvaltning og kultivering, ser Skiri nå fram til kanskje å finne tid til å fiske litt selv i Rauma – slik han gjorde i gamle dager.

Fra 1968 var han både roer og klepper for blant andre den engelske lorden Davenport som eier en del av den aller beste fiskestrekninga i Rauma.

– Det viktigste er likevel at elva er frisk – og vi kan overlevere den med mye villaks til neste generasjon, sier Skiri.

38 elver friskmeldte: Med friskmelding av Rauma denne høsten er hele 38 vassdrag som har vært smittet av gyro nå friskmeldt. Gleden er derfor stor hos (fra venstre); miljøverndirektør Linda Aaram hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal, fiskeforvalter Leif Magnus Sættem, statsråd Ola Elvestuen, fagsjef Jon Ivar Eikeland og avdelingsdirektør i Klima- og miljødepartementet Lindis Nerbø. Foto: Lars Kringstad
38 elver friskmeldte: Med friskmelding av Rauma denne høsten er hele 38 vassdrag som har vært smittet av gyro nå friskmeldt. Gleden er derfor stor hos (fra venstre); miljøverndirektør Linda Aaram hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal, fiskeforvalter Leif Magnus Sættem, statsråd Ola Elvestuen, fagsjef Jon Ivar Eikeland og avdelingsdirektør i Klima- og miljødepartementet Lindis Nerbø. Foto: Lars Kringstad

Imponert statsråd

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V), som var til stede under friskmeldinga av Raumavassdraga, understreker at suksesshistorien for dette – og mange andre vassdrag Norge rundt – ikke hadde vært mulig uten innsatsen til Virik og mange andre alle lokale ildsjeler i elveregioner fra nord til sør i landet.

– Villaksen tilbake i Rauma og flere andre vassdrag har også store ringvirkninger både lokalt, nasjonalt og internasjonalt, sier Elvestuen.

– Dette er en gledens dag. Friskmeldinga er en stor seier – som viser at vi kan bekjempe gyrodactylus salaris i store vassdrag. Likevel er det først og fremst en seier for villaksen, sier spesialinspektør Inger Mette Hogstad i Mattilsynet.

Bekjemping til 100 millioner

Til stor applaus fra de fremmøtte overrekker hun friskmeldingsvedtaket for Raumavassdrag til Elvestuen, fylkesmann Rigmor Brøste i Møre og Romsdal og Rauma-ordfører Yvonne Wold (SV) under en markering på Åndalsnes.

Friskmeldinga er en stor seier som viser at vi kan bekjempe gyrodactylus salaris i store vassdrag. Foto: Lars Kringstad

Inger Mette Hogstad, spesialinspektør i Mattilsynet

Raumaregionen består av elvene Rauma, Istra, Hensvassdraget (Isa m/Glutra), Innfjordelva, Måna, Breivikelva og Skorga. For rundt 40 år siden ble lakseparasitten oppdaget her.

Skiri opplyser til Nationen at rotenonbehandlinga i 1993 var mislykka for parasitten ble påvist på ny i 1996, og spredte seg deretter igjen til nabovassdrag.

Hedret: Ildsjelene - som har stått på sent og tidlig for å redde laksevassdraga fra gyroen - fikk sin fortjente heder under friskmeldinga av Raumavassdraga. Her styreleder i Rauma Elveeierlag Vidar Skiri (t.v.) sammen med fiskeforvalter Leif Magnus Sættem. Foto: Lars Kringstad
Hedret: Ildsjelene - som har stått på sent og tidlig for å redde laksevassdraga fra gyroen - fikk sin fortjente heder under friskmeldinga av Raumavassdraga. Her styreleder i Rauma Elveeierlag Vidar Skiri (t.v.) sammen med fiskeforvalter Leif Magnus Sættem. Foto: Lars Kringstad

42 kilometer med laks

– Derfor ble det gjort nye behandlinger i 2013 og 2014. Rauma er med sine 42 kilometer lakseførende strekning den lengste elva som er rotenonbehandla til nå, sier Skiri.

Han opplyser videre at friskmeldinga er resultat av et omfattende bekjempings-, reetablerings- og overvåkningsarbeid – og har kostet over 100 millioner kroner.

Veterinærinstituttet planla og ledet gjennomføringa av det svært omfattende bekjempingsarbeidet. Til sammen var nesten 150 personer i sving under 10 intensive dager både i 2013 og 2014 da rotenonbehandlingene ble gjennomført.

Vurderer åpning av fisket

– Det har vært en svært lang kamp i en stor og komplisert smitteregion. Det er derfor desto mer gledelig at Mattilsynet nå kan friskmelde vassdraga, sier prosjekt- og aksjonsleder for bekjempinga, Roar Sandodden i Veterinærinstituttet.

Rauma har lang tradisjon som en populær elv for laksefiskere. Det er nå knyttet spenning til når det kan bli åpnet for ordinært fiske i vassdraga i regionen.

– Vi vet at reetableringa av bestandene ligger godt an, men vi kan ikke si noe sikkert om fisket før vi vet om gytebestandsmålet er nådd, sier miljøverndirektør Linda Aaram hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal og legger til:

– Vi må gjøre en faglig vurdering når vi får resultatene fra gytefisktellinga nå i høst – men et sterkt avgrensa fiske de første årene etter en friskmelding er vanlig.

Gytelaks tilbake: – Villaksen tilbake i Rauma og flere andre vassdrag har store ringvirkninger både lokalt, nasjonalt og internasjonalt, sier statsråd Ola Elvestuen. Her med gytelaks i sikte sammen med styreleder i Rauma Elveeierlag, Vidar Skiri (t.v.). Foto: Lars Kringstad
Gytelaks tilbake: – Villaksen tilbake i Rauma og flere andre vassdrag har store ringvirkninger både lokalt, nasjonalt og internasjonalt, sier statsråd Ola Elvestuen. Her med gytelaks i sikte sammen med styreleder i Rauma Elveeierlag, Vidar Skiri (t.v.). Foto: Lars Kringstad

Den nasjonale bekjempelsen mot gyrodactylus salaris har vært en lang kamp med noen tilbakeslag. Nå står det bare to regioner igjen som ikke er behandla; Drivaregionen og Drammensregionen.

– Vi er et stort skritt nærmere å utrydde gyro-parasitten i Norge. Friskmeldinga i Rauma lover bra for den videre sykdomsbekjempinga, sier spesialinspektør Inger Mette Hogstad i Mattilsynet.

Neste artikkel

Ny plan for villaks: Miljødirektoratet peker på lukkede oppdrettsanlegg og merking av oppdrettslaks