Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Utviklingsministeren vil prioritere midler til å styrke matsikkerhet

Flere organisasjoner har advart regjeringa mot å bruke bistandsbudsjettet til finansiere krisepakken for Ukraina. Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim vil skjerme støtten til matsikkerhet i revidert nasjonalbudsjett.

– Jeg synes det er svært positivt at regjeringa har sagt at de vil prioritere å arbeide for matsikkerhet selv i krevende tider, sier generalsekretæren i Caritas Norge, Martha Rubiano Skretteberg. Her med utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp). Foto: Vilma Taubo
– Jeg synes det er svært positivt at regjeringa har sagt at de vil prioritere å arbeide for matsikkerhet selv i krevende tider, sier generalsekretæren i Caritas Norge, Martha Rubiano Skretteberg. Her med utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp). Foto: Vilma Taubo

Torsdag 12. mai legger regjeringa frem sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett, og forventningene til hvordan bistandsbudsjettet skal fordeles er store.

I mars krevde 41 norske utviklingsorganisasjoner at regjeringas krisepakke til å finansiere mottak av ukrainske flyktninger, må tas utenfor bistandsbudsjettet.

Siden den gang har flere av organisasjonene, som Caritas Norge, tatt til orde for at hjelpen til ukrainske flyktninger ikke må gå på bekostning av krisehjelp til andre land.

Under et møte med utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim 3. mai var beskjeden fra Caritas generalsekretær Martha Rubiano Skretteberg tydelig:

– Vi ønsker at organisasjoner som arbeider med landbruk og matsikkerhet blir prioritert i budsjettet, og at det legges en særlig vekt på å gi støtte til småbønder.

Revidert nasjonalbudsjett

Fakta

Torsdag 12. mai legger Støre-regjeringen frem sitt forslag til Revidert nasjonalbudsjett for 2022.

Budsjettet består av oppdaterte hovedtall for norsk økonomi. Regjeringas syn på den økonomiske politikken blir også oppdatert.

Gjennom Revidert nasjonalbudsjett har regjeringa mulighet til å legge til ekstrabevilgninger og gjøre omprioriteringer i statsbudsjettet som ble lagt frem 12.oktober i fjor.

Kilde: Regjeringa

– Matsikkerhet er en prioritet

Penger fra bistandsbudsjettet kan omprioriteres til å kunne finansiere det mottakssystemet for ukrainske flyktninger i Norge. Det bekreftet statsminister Jonas Gahr Støre under en pressekonferanse i mars.

Men samtidig som behovet for penger til å kunne ta i mot flyktninger er stort, er verden på vei inn i en matvarekrise som har vært varslet lenge.

Prisene på energi, gjødsel og mat har økt kraftig under pandemien, og etter at krigen i Ukraina brøt ut, har de eskalert ytterligere.

Tirsdag 3. mai møtte utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) Caritas Norge for å lytte til deres erfaringer med å støtte småskalabønder verden over. Foto: Vilma Taubo
Tirsdag 3. mai møtte utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) Caritas Norge for å lytte til deres erfaringer med å støtte småskalabønder verden over. Foto: Vilma Taubo

Tvinnereim har tidligere uttalt til Vårt Land at hun skal kjempe med nebb og klør for at minst mulig av utgiftene til å ta i mot ukrainske flyktninger, skal gå utover andre bistandsinnstanser.

Under møtet med Caritas 3. mai sier hun at regjeringa vil prioritere støtten til å styrke matsikkerhet i årets reviderte nasjonalbudsjett.

– Regjeringa ønsker å skjerme støtten til matsikkerhet og fortsatt ha det som en hovedprioritet. Jeg kan ikke gi noen detaljer utover det nå, men jeg kan si at det er regjeringas klare ambisjon, sier Tvinnereim til Nationen.

Matsikkerhet

Fakta

Matsikkerhet handler om å gi alle tilgang til nok, trygg og næringsrik mat.

Disse rettighetene er nedfelt i FNs verdenserklæring om menneskerettighetene.

FNs bærekraftsmål 2 handler om å utrydde sult, oppnå matsikkerhet og utrydde feilernæring. I tillegg skal bærekraftig landbruk fremmes.

Verden er ikke i rute for å nå målene innen 2030, og både koronapandemien og krigen i Ukraina har forverret situasjonen de siste par årene.

Kilde: FN

– Må reflekteres i budsjettet

Gjennom Hurdalsplattformen har regjeringa forpliktet seg til å bekjempe sult og styrke matsikkerheten i verden gjennom bistand. Det skal de gjøre gjennom å støtte bærekraftig småskalaproduksjon og klimasmart landbruk.

Krigen i Ukraina har bidratt til at behovet for dette har økt, og Skretteberg har klare forventninger til Tvinnereim.

– Denne regjeringa har sagt at de ønsker å prioritere sivilsamfunn, men det må reflekteres konkret i bevilgningene i det reviderte nasjonalbudsjettet, sier hun til Nationen.

Som følge av krigen i Ukraina har olje- og gassprisene internasjonalt økt kraftig, noe som er spådd å gagne den norske økonomien.

Både Jan Egeland i Flyktninghjelpen og generalsekretær i Redd Barna, Birgitte Lange, har uttalt at Norge burde bruke de økte oljeinntektene på flyktningrespons, og la bistandsbudsjettet gå til arbeidet for å motvirke global fattigdom og sult.

På spørsmål om det er noen mulighet for å kunne ta i bruk økte oljeinntekter for å øke bistandsbudsjettet ytterligere, svarer Tvinnereim følgende:

– Det er den diskusjonen vi nå har i regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Vi vurderer om det er behov for omdisponeringer eller om vi vil tilføre ekstra midler. Fastiten på det kommer 12. mai, sier hun, og legger til:

– Vi vet at ting bare kommer til å bli værre. Derfor er det viktig at vi nå, til tross for tøffe prioriteringer på budsjettene framover, må klare å fortsatt prioritere matsikkerhet.

Neste artikkel

Mener veterinærmangel kan føre til økt import og svekket matsikkerhet