Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Undersøkelse: De fleste nordmenn tror ikke på Gud

51 prosent av nordmenn sier de ikke tror på Gud, ifølge en undersøkelse fra Ipsos. Den norske kirke mener en ja/nei-tilnæring til spørsmålet er for snevert.

Stadig færre tror på Gud, ifølge en undersøkelse fra Ipsos. Illustrasjonsfoto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Stadig færre tror på Gud, ifølge en undersøkelse fra Ipsos. Illustrasjonsfoto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Tror du på Gud? De fleste nordmenn svarer «nei» på det spørsmålet i dag.

I den store samfunnsundersøkelsen Ipsos' Norsk Monitor 2022 har Norges innbyggere fått det samme spørsmålet helt siden 1985.

– Undersøkelsen viser den norske befolkningens holdninger til tro. En jevn utvikling siden 1985 og fram til i dag viser en nedgang i andelen som tror på Gud i Norge, sier prosjektansvarlig John Spilling i Ipsos til NTB.

For første gang svarer flere enn halvparten av befolkningen at de ikke har gudstro.

3.537 personer deltok i undersøkelsen, som ble gjennomført fra oktober 2021 til mars 2022.

For enkel formulering

Preses Olav Fykse Tveit i Den norske kirke (DNK) mener formuleringen i spørsmålet er for enkel til at folks egentlige holdning til tro kommer fram.

– Tro kan gi seg uttrykk på mange måter, gjennom praksis, gjennom grunnleggende verdier, gjennom tilhørighet til tradisjon, kultur og historie, uten at en vil formulere det som en personlig tro, sier han til NTB.

Fykse Tveit tror årsaken til at færre sier de tror på Gud i dag enn før, er knyttet til en «generell økende distanse». Folk har dermed mindre forhold til Kirkens arbeid og budskap.

I Norge ble statskirken avskaffet i 2012. Ti år senere har andelen som ikke tror på Gud, økt med om lag 14 prosent.

Preses Olav Fykse Tveit mener ordlyden i spørsmålene ikke havner mangfoldet i det å ha en tro. Arkivfoto: Ole Martin Wold / NTB
Preses Olav Fykse Tveit mener ordlyden i spørsmålene ikke havner mangfoldet i det å ha en tro. Arkivfoto: Ole Martin Wold / NTB

Avskaffe kristne tradisjoner

Nylig raste debatten om hvorvidt Norge burde avvikle religiøse helligdager. Argumentene for pekte på at man ilegges fridager uavhengig av om man tror på Gud eller ei. Siden samfunnet ikke lenger har en statskirke, burde ikke helligdager knyttet til én religion gjelde for alle, ifølge helligdagsmotstanderne.

– Norsk Monitors enkle spørsmål om tro er ikke en folkeavstemning om den kristne kulturarven er en del av det norske fellessamfunnet. Norge er et land tuftet på kristne og humanistiske verdier, slår Fykse Tveit fast.

Han påpeker at per 2022 har Kirken fremdeles 3,5 millioner medlemmer og samler folk i alle livets faser, i sorg og glede.

Human-Etisk Forbund (HEF) mener samfunnet bør bevege seg videre fra kristne normer og tradisjoner, og at Ipsos-undersøkelsen viser nettopp det.

– Uavhengig av hvor mange som har en gudstro, tenker vi at det er mest rettferdig at staten er upartisk når det gjelder religion. I Norge har mange offentlige tjenester tradisjonelt vært organisert gjennom den gamle statskirken, sier generalsekretær Trond Enger i HEF til NTB.

HEF tar til orde for at samtaletilbudet i sykehus, fengsler og Forsvaret bør bestå av mer enn prester, for å favne mangfoldet i Norge bedre. De mener også at gudstjenester bør flyttes ut av skolen

Færre er personlig kristen

Andelen som svarer at de er personlig kristne, er den samme i dag som i 1985, altså 20 prosent. Andelen som svarer at de tror på Gud, men ikke er personlig kristne, har imidlertid krympet fra 33 prosent i 1985 til 6 prosent i 2022.

– Uttrykket er utdatert, og det kan i seg selv ha bidratt til at rommet for å stå fram med en gudstro litt utenom de vanlige former, er blitt oppfattet som lite, sier preses Fykse Tveit.

HEF-general Trond Enger (midten) tror samfunnet er klar til å gå videre fra kristne tradisjoner. Her er han sammen med generalsekretær Ingrid Rosendorf Joys og prinsesse Ingrid Alexandre i forbindelse med sistnevntes mydighetsdag. Arkivfoto: Lise Åserud / POOL / NTB
HEF-general Trond Enger (midten) tror samfunnet er klar til å gå videre fra kristne tradisjoner. Her er han sammen med generalsekretær Ingrid Rosendorf Joys og prinsesse Ingrid Alexandre i forbindelse med sistnevntes mydighetsdag. Arkivfoto: Lise Åserud / POOL / NTB

Prosjektansvarlig Spilling sier at spørsmålene er formulert på samme måte som i 1985. Derfor fanger de opp utviklingen i synet på tro, ifølge han.

– Jeg tror at det å svare at man tror på Gud, oppleves som langt mer forpliktende i dag enn hva det var før. Derfor tror jeg at svært få i dag svarer at de tror på Gud uten samtidig også å være personlig kristne, sier Spilling.

Gode liv uten religion

Til tross for at andelen troende synker, har andelen tvilere derimot holdt seg stabil. 1 av 5 sier at de er usikre på om de tror på Gud. Det er omtrent like mange som de to årene før.

Protestantismen innen kristendom er fremdeles Norges største religion med 55 prosent. 1 av 4 svarer imidlertid at de ikke har noe livssyn, mens 1 av 10 nordmenn identifiserer seg med Human-Etisk Forbund.

– Dette bekrefter en utvikling som har pågått i mange år, og som viser at gudstroen ikke nødvendigvis har like sterk stilling i Norge som før. De siste årene har vi hatt en kraftig medlemsøkning, noe vi oppfatter at også samsvarer med resultatene fra undersøkelsen, sier Enger.

Han tror at flere opplever at de lever gode liv med verdier som likestilling, toleranse, menneskeverd og demokrati – uten at det baserer seg på gudstro.

Neste artikkel

Ber Forsvaret tone ned ekskluderende kristne symboler