Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Tilbakeblikk: Tømmerfløting og samfunnsutvikling

– I dag er utvikling blitt synonymt med å gjøre minst mulig fysisk i våre yrkesliv, og selv laster vi privat hver uke ned nye apper for å få det enda enklere, skriver Oskar Puschmann i dagens Tilbakeblikk.

Engeren innsjø i Trysil kommune i Innlandet. Foto: Nasjonalbiblioteket
Engeren innsjø i Trysil kommune i Innlandet. Foto: Nasjonalbiblioteket

Nationen bringer for sekstende år på rad fotografier av norske landskap før og nå. Bildene er fra Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) sitt prosjekt «Tilbakeblikk – norske landskap i endring». Bildene gjengis med tillatelse fra NIBIO og deres ulike samarbeidspartnere.

Det ligger en stokk på innsjøens bunn. Én av titusener av trær som ble dårlig barket av én av utallige tømmerhoggere som lå ut om vintrene. Med håndsag og barkespade, med hest og slede, med dyp snø og klamme klær, jobbet de seg gjennom korte vinterdager og tilbrakte døgnets mørke i trange overfylte koier. Og når vårflommen omsider kom, kunne alle langs våre store vassdrag se den enorme tømmersummen skapt av hver manns arbeid.

Annonse

Så kom teknologier med enorme arbeidsbesparelser, og flukten over til en uendelighet av nye og mindre fysisk krevende yrker. Deretter, umerkelig, men ubønnhørlig, fulgte et gradvis forfall av landskap som generasjoner gjennom århundrer hadde formet.

Kultivert gjennom et livsnødvendig arbeid, men også av respekt til både skaperverk og hva hver enkelt selv kunne få til. I dag er utvikling blitt synonymt med å gjøre minst mulig fysisk i våre yrkesliv, og selv laster vi privat hver uke ned nye apper for å få det enda enklere.

Ja, Norge gror igjen, midjemålet øker – og det havner stadig flere stokker på innsjøens bunn.

Neste artikkel

Tilbakeblikk: Nydyrkingsbølge i nord