Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Tilbakeblikk: Storfebeite og kulturlandskap

Vestre Slidre kommune har mistet 100 melkesetre de siste 30 årene.

Hermanstølen i Innlandet er bare en av mange setrer som har blitt lagt ned de siste 30 årene. Foto: Oskar Puschmann
Hermanstølen i Innlandet er bare en av mange setrer som har blitt lagt ned de siste 30 årene. Foto: Oskar Puschmann

Nationen bringer for sekstende år på rad fotografier av norske landskap før og nå. Bildene er fra Norsk institutt for Bioøkonomi (NIBIO) sitt prosjekt Tilbakeblikk – norske landskap i endring”. Bildene gjengis med tillatelse fra NIBIO og deres ulike samarbeidspartnere.

Annonse

For noen år siden ble direktørene i Miljødirektoratet, Riksantikvaren og Landbruksdirektoratet visstnok «sperret» inne i Utstein kloster, og slapp ikke ut før de hadde tre gode forslag for å hindre mer gjengroing av norske kulturlandskap. Svaret de ga var: «Beite, beite og beite». I mange prioriterte kulturlandskap, særlig innen storsatsingen «Utvalgte kulturlandskap i jordbruket» (UKL) er mangelen på storfe flere steder prekær. Særlig av melkekyr som jo blant annet er selve navlestrengen inn til vårt historiske seterbruk.

I 1992 var det 130 melkesetre i hele Vestre Slidre kommune. I 2012 var disse redusert til 50, og i 2019 kun 33. Så langt i år har 3 nye melkesetre gitt seg, og nedgangen vil fortsette. Dermed forfaller også ofte på sikt brukshusa knyttet til driftsmåten, og den seternære utmarka gror igjen. Bildet viser melkekyr foran et ystehus i 2010, mens det i 2020 var slutt. Kanskje skulle svaret direktørene ga heller vært en landbrukspolitikk som bedre sikret fortsatt melkekyr i våre gjenværende intakte seterområder.

Neste artikkel

Kallar SVs kjøttkutt feil medisin, men Hoff lar SV-anbefaling stå