Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Tilbakeblikk: Søskenparet Gurine og Ingerine forlot gården bare én gang

– Bak utsagnet «Her sto tiden stille» ligger ofte at folket som sist livnærte seg her, bevisst unngikk å følge tiden, skriver Oskar Puschmann i dagens Tilbakeblikk.

Dette er gården søskenparet Gurine og Ingerine levde hele sitt liv på. Dette bildet er tatt i 1974. Foto: Kjetid Vistad/NIBIO
Dette er gården søskenparet Gurine og Ingerine levde hele sitt liv på. Dette bildet er tatt i 1974. Foto: Kjetid Vistad/NIBIO

Nationen bringer for sekstende år på rad fotografier av norske landskap før og nå. Bildene er fra Norsk institutt for bioøkonomis prosjekt «Tilbakeblikk – norske landskap i endring». Bildene gjengis med tillatelse fra NIBIO og deres ulike samarbeidspartnere.

Spredt om i landet finnes det enkelte små, nedlagte «museumsgårder» med en historie som gjerne starter med «her sto tiden stille». Bak utsagnet ligger ofte at folket som sist livnærte seg her, bevisst unngikk å følge tiden, men heller levde et nøkternt og strevsomt liv innenfor de normer og ressurser de fra barnsbein var fostret på.

Annonse

Merkelig nok var det gjerne søsken som valgte et slikt samliv utenfor tidens puls og utvikling. Rui-plassen i brattberget, høyt over Dalen i Telemark, er et eksempel. Her bodde to kortvokste søstre, Gurine og Ingerine, som til godt opp i 80-åra kun livberget seg på gamlemåten.

Kledd i skaut og forkle, knapt 120 cm høye og krumbøyde av års slit og strev, drev de strengt etter naturalhusholdningens prinsipper. Kun én gang forlot de Rui, nemlig da de i 1957 besøkte kongen i Oslo. I dag er det vel 60 år siden de gikk bort, men plassen, med en storslagen utsikt over fjerne fjell og innsjøen Bandak, blir fortsatt bevart til ære for deres minne.

Neste artikkel

Dyra som bruker mest norsk fôr tapar terreng