Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Tilbakeblikk: Skogplanting på gamle jordbruksareal

– Mange synes at gjengroing eller tilplanting av innmark er et problem, fordi det endrer lokalt biologisk mangfold og dekker til utsynet, skriver Oskar Puschmann.

I 1992 kom det en tilskuddsorning for å plante trær på innmark som var ute av drift. Ordningen ble avviklet i 2002.
I 1992 kom det en tilskuddsorning for å plante trær på innmark som var ute av drift. Ordningen ble avviklet i 2002.

Nationen bringer for sekstende år på rad fotografier av norske landskap før og nå. Bildene er fra Norsk institutt for bioøkonomis prosjekt «Tilbakeblikk – norske landskap i endring». Bildene gjengis med tillatelse fra NIBIO og deres ulike samarbeidspartnere.

Siden 1950-tallet har ulike tilskuddsordninger preget jordbrukslandskapets utvikling. En viktig ordning for jord ute av drift kom i 1992; tilskudd til planting av skog på tidligere innmark. Tilskuddet ble avviklet i 2002, etter at et areal på nesten 7000 fotballbaner av gammel eng, åker og beitemarker var tilplantet.

Annonse

Bildene fra Hølonda er et resultat av dette. Her ble et eldre beite i 1999 plantet med gran, og etter 10 år sto ungskogen tett. I dag synes mange at gjengroing eller tilplanting av innmark er et problem, blant annet fordi det endrer lokalt biologisk mangfold, landskap lukkes, og gamle utsyn blir borte.

Når slått og beite opphører på stadig flere areal er det imidlertid ikke lett å finne en bruk som ikke ender som tett, produktiv skog. I 2015 startet et treårig klimaprosjekt for planting av skog på nye areal. For å sikre god klimaeffekt, naturhensyn og lavt konfliktnivå var det kun lov til å plante på areal i tidlig gjengroingsfase, men ikke på steder som er viktig for naturmangfold, friluftsinteresser, kulturhistoriske verdier eller i verdifulle kulturlandskap.

Neste artikkel

Tilbakeblikk: Myten om Kjellaug, Erling og fjellgården Øvre Ormelid