Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Tilbakeblikk: Myten om Kjellaug, Erling og fjellgården Øvre Ormelid

Hvordan skapes myter om folk? Er det hva de gjør mens de lever? Eller hvordan de huskes når de er borte?

Øvre Ormelid gård. Foto: Stiftinga Øvre Ormelid gård
Øvre Ormelid gård. Foto: Stiftinga Øvre Ormelid gård

Nationen bringer for sekstende år på rad fotografier av norske landskap før og nå. Bildene er fra Norsk institutt for bioøkonomi sitt prosjekt «Tilbakeblikk - norske landskap i endring». Bildene gjengis med tillatelse fra NIBIO og deres samarbeidspartnere.

Hvordan skapes myter om folk? Er det hva de gjør mens de lever? Eller hvordan de huskes når de er borte? Trolig en kombinasjon. Men for å skape og bevare en myter trengs det gode fortellere - både i samtid og ettertid. Den dagen fortellerne tier vil også myten stilne.

Annonse

På Øvre Ormelid i Luster, en vestlandsk gård i ei bratt fjellside, ble de siste bofaste en myte fordi de valgte en mer nøkternt og uavhengig liv enn det samtiden både tvang, lokket og oppfordret til.

Kjellaug og Erling Ormelids levesett ble for mange et symbol på et mindre komplisert liv, og mang en entusiastisk fjellvenn kom til Ormelid nettopp for å oppleve det. Dermed kunne også mange fortelle om de to søskene mens de levde, og som fortsatt beretter deres historier etter at de nå er borte.

At Øvre Ormelid er er Utvalgt kulturlandskap, bidrar også til at myten om de to lever videre. Særlig gjennom dagens primus motor og hovedforteller, nummer 2 fra venstre, Torunn Løne Vinje fra Luster kommune - og fjellgårdens øvrige hjelpere.

Neste artikkel

Det som i dag er et steingjerde mellom eiendommer, var noe annet tidligere