Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Tilbakeblikk: Kalk, kalkbrenning og fredning

Bergevika naturreservat ble opprettet i 1988, og denne kalkovnen er nå gjemt bak fredede trær, skriver Puschmann i dagens Tilbakeblikk.

Geologer kan fortelle at i tidsepoken Kambro-Silur, det vil si, da Norge for 400 til 600 millioner år siden lå sør for ekvator, ble det i det gamle urhavet avsatt enorme mengder kalk. I dag kan dette stedvis ses bevart som kalkstein, blant annet i områder rundt Mjøsa.

Annonse

Kalk er en verdifull kulturressurs og kunnskap om brenning av kalkstein (kalsiumkarbonat), til utnyttbar brent kalk (kalsiumoksid), kom tidlig til Norge. I middelalderen ble brent kalk særlig brukt til klostre, kirker og festningsanlegg. I Bergevika på Helgøya i Mjøsa begynte man med kalkbrenning i 1872, og herfra ble kalk fraktet ut med båt fram til 1952.

Kalksteinen i Bergevika har også sjeldent gode fossilførende lag, med blant annet synlige trilobitter, graptolitter og sigarformede blekkspruter. Av den grunn ble Bergevika naturreservat opprettet 15. januar 1988, sammen med 66 øvrige fossilforekomster på Østlandet. I fredningsforskriften står det blant annet: «All vegetasjon er fredet mot skade og ødeleggelse» – hvilket nok er grunnen til at den bevarte nordre kalkovnen i dag fra vannet er godt skjult bak en vegg av høye, fredede trær.

Neste artikkel

Poteter som ikkje er fine nok blir til akevitt