Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Tilbakeblikk: Gårdsdammen – fra utskjelt til artsrik oase

Gårdsdammen har, som mye annet, både positive og negative sider ved seg. I dagens Tilbakeblikk skriver Oskar Puschmann om utviklingen av gårdsdammen.

Gårdsdam på Raknerud gård, i Ringsaker kommune. Foto: Karoline Finstad Vold, FMLA Innlandet.
Gårdsdam på Raknerud gård, i Ringsaker kommune. Foto: Karoline Finstad Vold, FMLA Innlandet.

Nationen bringer for sekstende år på rad fotografier av norske landskap før og nå. Bildene er fra Norsk institutt for bioøkonomi sitt prosjekt «Tilbakeblikk - norske landskap i endring». Bildene gjengis med tillatelse fra NIBIO og deres ulike samarbeidspartnere.

Tidligere hadde gårder som ikke lå tett ved vann og vassdrag gjerne egne gårdsdammer. Formålet var både å være vannkilde for husdyr og nødmagasin i tilfelle brann.

Ettersom innlagt vann ble vanlig utover 1900-tallet, mistet dammene mye av sin opprinnelige funksjon. Man fokuserte i stedet på en stor negativ side. Som blant annet Bergens Arbeiderblad skrev om i august 1966: «I løpet av de siste 15 år er i alt 189 personer, de fleste barn, druknet i brønner eller gårdsdammer. Etter at brønnloven, som påbyr sikring, trådte i kraft i 1968 har det årlige ulykkestallet sunket markant.»

En god grunn til den gode utviklingen er at veldig mange brønner og gårdsdammer ble fylt igjen. Utover 1980-tallet innså man at slike vannforekomster også hadde arter som nå ble truet av den store nedgangen av slike småvann. Mest kjent her er stor og liten salamander.

I dag finnes det egne miljøtilskudd for restaurering, vedlikehold eller sikring av gårdsdammer. Bildet fra Raknerud nordre i UKL Helgøya, er her et godt eksempel.

Neste artikkel

Utsetter landbrukets klimafond og "nuller ut" myr-penger