Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Synes du insekter som mat er ekkelt? Nordmenn har alltid vært skeptiske til nye matretter

Melormer og andre insekter på middagstallerkenen får folk til å rynke på nesa, men historisk sett er vi grunnleggende konservative til endringer av matvaner, ifølge matforsker.

Friterte insekter har lenge vært en delikatesse flere steder i verden, spesielt i Asia. Nå kan insekter blitt et enda mer vanlig syn i frysedisken i mange butikker også i europeiske land. Foto: Napat Polchoke/Mostphotos
Friterte insekter har lenge vært en delikatesse flere steder i verden, spesielt i Asia. Nå kan insekter blitt et enda mer vanlig syn i frysedisken i mange butikker også i europeiske land. Foto: Napat Polchoke/Mostphotos

Nylig godkjente den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) melormen som mat. Snart kan insektet bli å finne i butikkhyller over hele Europa.

Insekter er proteinrike og er en bærekraftig matkilde. Men for de fleste av oss er ikke tørkede larver det som frister mest å ha på middagstallerkenen.

– Insekter har til alle tider vært vanlig føde mange steder i verden, men ikke i Norden. De fleste i Norge anser ikke insekter som mat, og det finnes fremdeles mange kulturelle barrierer. Samtidig passer de inn fordi insekter er rike på proteiner, er bærekraftig og er spennende og eksotisk, sier matforsker Annechen Bahr Bugge ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet – storbyuniversitetet til Nationen.

Hun har blant annet kartlagt utviklingen av de norske mattradisjonene med boken «Fattigmenn, tilslørte bondepiker og rike riddere: Mat og spisevaner i Norge fra 1500-tallet til vår tid». Bahr Bugge har også forsket på forbrukernes vilje til å bytte ut animalske proteiner med planteproteiner.

Annechen Bahr Bugge, forsker ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet – storbyuniversitetet, tror insekter må gjennom mange kulturelle barrierer før det blir vanlig å spise i Norge. Foto: OsloMet
Annechen Bahr Bugge, forsker ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet – storbyuniversitetet, tror insekter må gjennom mange kulturelle barrierer før det blir vanlig å spise i Norge. Foto: OsloMet

– For sjokkerende for den norske ganen

Tall fra Ipsos’ undersøkelse «Norske Spisefakta 2020» svarer fire av ti at de er nokså uvillige til å spise insekter.

– Jeg tror insekter blir for sjokkerende for den norske ganen. 30 prosent svarer jo at de vil redusere kjøttinntaket sitt, men når det gjelder alternative kilder til animalske proteiner, har jeg mer tro på erter, bønner og linser, mener Bahr Bugge

Undersøkelsen om nordmenns spisevaner viser også at 27 prosent nordmenn kan være villig til å spise insekter. Langt flere menn enn kvinner er positive, og de fleste er unge og bor i Oslo.

– De proteinrike insektene er helt sammenfallende med vegan- og vegetarianertrenden. Det er en aksept å innlemme insekter i det vegetariske kostholdet fordi de blir ikke sett på som dyr, forteller matforskeren.

Bahr Bugge synes det er interessant at flere menn enn kvinner er positive til å spise insekter som larver og gresshopper.

– Menn er i utgangspunktet i mindre grad opptatt av klima og miljø enn kvinner. Færre menn er også vegetarianere. Men menn er teknologioptimister, og de er for eksempel mer villige til å spise kunstig framstilt kjøtt, sier hun.

Ferskvannskrepsen var klassifisert som insekt

Likevel er det ikke noe nytt at nordmenn er skeptiske til nye råvarer, som ofte har blitt spist i andre deler av verden i lang tid.

Annonse

– Selv om nordmenn alltid har vært altetende, er vi grunnleggende konservative til endringer av matvaner, påpeker Bahr Bugge.

Ifølge henne er ferskvannskreps et eksempel på en råvare som kom sent til Norge. Det interessante med krepsen er at den på 1700-tallet ble klassifiserte som et insekt av den svenske naturforskeren Carl von Linné.

– Krepsen ble innført i Norge av svenske soldater på midten av 1600-tallet, men det var først på slutten av 1800-tallet at det ble en fangstvare og et salgsobjekt her til lands. Likevel utgjorde krepsen en liten andel av det norske kostholdet. Det var mest feinschmeckere i Oslo som spiste det, forklarer Bahr Bugge.

Ferskvannskreps fikk ingen varm velkomst i Norge da svenske soldater tok med seg delikatessen over grensen på midten av 1600-tallet. Det var først på slutten av 1800-tallet at det ble en salgsvare her til lands. Foto: Andrey Sayfutdinov/Mostphotos
Ferskvannskreps fikk ingen varm velkomst i Norge da svenske soldater tok med seg delikatessen over grensen på midten av 1600-tallet. Det var først på slutten av 1800-tallet at det ble en salgsvare her til lands. Foto: Andrey Sayfutdinov/Mostphotos

Salat ble sett på som usunt og lite smakfullt

Råkost og salater var heller ikke populært i Norge for over 100 år siden. Ifølge Bahr Bugge ble det faktisk sett på som usunt og ikke spesielt smakfullt.

– Før fylte man opp stabburet med flatbrød og saltet og tørket kjøtt. Da var det den gamle maten som hadde høyest status. I dag er vi opptatt av fersk og frisk mat, men det er relativt nytt, opplyser hun.

I nyere tid trekker OsloMet-forskeren fram rå fisk, tang og tare som råvarer som lenge var fremmed for de fleste nordmenn, før det etter lang tid fikk status som motemat.

– Det var ikke mange i Norge som oppfattet sushi som spesielt spiselig i starten, det var i utgangspunktet fremmedartet. Men der har man sett en økende trend de siste årene, sier hun.

Sushi er en populær matrett i Norge, men slik har det ikke alltid vært. Ifølge forsker Annechen Bahr Bugge ved OsloMet tok det lang tid før nordmenn begynte å spise rå fisk. Foto: Mikael Damkier/Mostphotos
Sushi er en populær matrett i Norge, men slik har det ikke alltid vært. Ifølge forsker Annechen Bahr Bugge ved OsloMet tok det lang tid før nordmenn begynte å spise rå fisk. Foto: Mikael Damkier/Mostphotos

Fremtiden kan bli «bestemors kjøkken»

Snur man på det hele er det også mange råvarer og matretter som var mye spist i Norge før, men som i dag nesten har forsvunnet fra norske middagsbord.

– Kråke, trost og hare er eksempler på fugler og dyr som var vanlig å spise før i tida. Det samme med alt av innmat, men det synes de fleste er uspiselig i dag. For ikke å snakke om sild. Yngre mennesker i dag spiser det knapt. Sild og potet var en utbredt hverdagsrett i Norge før, forteller Bahr Bugge.

– Så hvordan tror du nordmenns matvaner blir i fremtiden?

– Jeg tror vi kommer til å utnytte ressursene våre på en bedre måte. Vi vil spise mer sau, geit og høne enn vi har gjort de siste 10–15 årene. Det kan bli litt som «bestemors kjøkken», som var så god til å utnytte hele dyret. De kastet heller ikke tørt brød, men brukte det i kjente dessertretter som arme riddere, tilslørte bondepiker eller som krutong og kavring, mener hun.

– Hva med insekter, kan det bli vanlig å finne på norske kjøkken om noen år?

– Nordmenn er opptatt av at maten skal være bærekraftig, men det om det nødvendigvis blir insekter er ikke godt å si. I dag endrer vi i hvert fall matvanene våre raskere enn før, avslutter Bahr Bugge.

Neste artikkel

EU nådde sine klimamål for 2020, men det blir tøffere å nå målene for 2030