Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Statsråden får kritikk for å bryte offentlighetsprinsippet

Sigbjørn Gjelsvik vil ikke publisere rapporten hans eget departement bestilte. Forskningsinstituttet går ut mot avgjørelsen og kaller den "ironisk".

Kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) får kritikk av Forsvarets forskningsinstitutt. Foto: Lise Åserud / NTB
Kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) får kritikk av Forsvarets forskningsinstitutt. Foto: Lise Åserud / NTB

– At en statsråd ikke vil publisere en uavhengig forskningsrapport fordi han ikke liker innholdet, bryter med grunnleggende prinsipper for uavhengig forskning, åpenhet og offentlighet, sier Eskil Sivertsen fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

Sivertsen er spesialrådgiver FFI-prosjektet Cyber-Social Influence C-SPI ved FFI, og medforfatter i rapporten Gjelsvik ikke vil publisere.

Rapporten undersøker mulige scenarioer for uønsket påvirkning ved norske valg.

– En viss ironi

Scenarioet som kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) reagerer på, dreier seg om at en utenlandsk aktør har som mål å isolere Norge fra det europeiske fellesskapet. En mulig slik måte vil være utmelding fra EØS-avtalen, mener FFI.

Funnene skal ifølge Gjelsvik, kunne gi næring til konspirasjonsteorier og kobler EØS-motstand til ekstreme politiske standpunkt. Dette er bakgrunnen for at departementet velger å ikke publisere – samme departement som har ansvar for gjennomføring av valg.

Avgjørelsen er Sivertsen kritisk til.

– Det er en viss ironi i at en statsråd tilbakeholder en offentlig og uavhengig forskningsrapport fordi han er bekymret for å gi næring til konspirasjonsteorier, når fellesnevneren i de fleste av disse er oppfatningen av at myndigheter og politikere tilbakeholder informasjon.

Eskil Sivertsen ved Forsvarets forskningsinstitutt kritiserer statsråd Sigbjørn Gjelsvik for å bryte grunnleggende prinsipper. Foto: Forsvarets forskningsinstitutt
Eskil Sivertsen ved Forsvarets forskningsinstitutt kritiserer statsråd Sigbjørn Gjelsvik for å bryte grunnleggende prinsipper. Foto: Forsvarets forskningsinstitutt

Det aktuelle scenarioet skal ifølge Sivertsen, illustrere hvordan en fremmedstatlig aktør kan forsterke for- og motstemmer i den offentlige debatten, rundt eksisterende og legitime politiske spørsmål gjennom ulike manipulasjonsteknikker.

– Dette har Russland drevet med i mange år, blant annet i forbindelse med valg i USA og Frankrike. Scenarioet skal vise nettopp hvordan en kan skape polarisering i samfunnet, og gjennom det påvirke norsk politikk.

Forsvarets forskningsinstitutt sier at de ble overrasket av å lese Gjelsvik uttalelser i Nationen. Selv hadde de fått en e-post fra Kommunal- og distriktsdepartementet at departementet ikke kom til å publisere, fordi det var så mye jobb med statsbudsjettet.

Etter at Gjelsvik gikk ut i Nationen valgte imidlertid FFI å publisere rapporten på deres nettsider.

Behov for kunnskap

Både PST og E-tjenesten har i en årrekke advart mot denne typer operasjoner, opplyser Sivertsen videre.

Slik skal myndighetene evne å styrke motstandskraft. Da må trusselen forstås og den må beskrives, fortsetter han og legger til:

Annonse

– Scenarioenes hensikt er å gjøre nettopp det for å bidra til økt innsikt og kunnskap. Gjelsviks uttalelse om at han er "enig i at forsøk på påvirkning fra fremmede makter er en reell trussel som må tas på alvor, men at koblingen mot helt legitime standpunkter i hjemlig politisk debatt blir feil", tyder på at det er behov for den innsikten og kunnskapen hans departement har gitt oss i oppdrag å utvikle gjennom denne rapporten, avslutter Sivertsen.

Slik går scenarioet

Nationen har tatt en nærmere titt på det aktuelle scenarioet og i korte drag kan valgpåvirkningen skje slik:

En statlig aktør fra et annet land infiltrerer eksisterende norske miljøer på sosiale medier som er kritiske til myndighetene og politikerne. Ved hjelp av falske profiler sprer aktøren innhold hvor misnøyen i har sin rot i Norges EØS-medlemskap.

Aktøren kontrollerer en rekke medier og tenketanker som tilsynelatende produserer internasjonale nyhetssaker og analyser som framstiller nordmenn som naive og "utnyttet av den globale makteliten".

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) her i en årrekke advart at påvirkning av norsk valg er en reell mulighet, opplyser Sivertsen. Foto: Vegard Grøtt / NTB scanpix
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) her i en årrekke advart at påvirkning av norsk valg er en reell mulighet, opplyser Sivertsen. Foto: Vegard Grøtt / NTB scanpix

Sakene blir sitert i norske alternative medier og blogger. Bevegelsen "Norge, mitt Norge" opprettes av aktøren. Bevegelsen får etter hvert stor tilhengerskare og tilhengerne har flere fellestrekk, som at de er kritiske til myndighetene og mener globalisering truer nordmenns frihet og uavhengighet.

På samme tid tar flere politikere, eksperter og kommentatorer til orde for at Norge bør vurdere å bli medlem av EU for å «sikre europeisk samhold i den skjerpede sikkerhetspolitiske situasjonen som har oppstått som følge av Russlands invasjon av Ukraina». Selvråderett, selvstendighet, nasjonal verdiskaping og forvaltning av egne naturressurser står mot spørsmålet om økt europeisk samhold og sikkerhet. Det skaper steile fronter.

Opp mot kommune- og fylkesvalget i 2023 er debatten nå så gryteklar, at stortingsrepresentantene mottar daglige, følelsesladde og personlige e-poster fra velgere i sine fylker, med bønn om å ta opp EØS-spørsmålet i Stortinget.

Ifølge rapporten kan en fremmed statsmakt forsøke å påvirke norsk valg gjennom en rekke grep. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
Ifølge rapporten kan en fremmed statsmakt forsøke å påvirke norsk valg gjennom en rekke grep. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Flere anti-EØS demonstrasjoner finner sted i norske byer, inkludert foran Stortinget til bred pressedekning. I tida opp mot stortingsvalget gjennomfører flere kommuner egne valg for å måle EØS-oppslutningen blant sine innbyggere. Flertallet viser utmelding og resultatet blir brukt av EØS-motstandere som et argument for at det bør gjennomføres en nasjonal folkeavstemning i forbindelse med stortingsvalget i 2025.

Stortinget bestemmer med knapt flertall å gjennomføre avstemming for å sikre at befolkningen ikke polariseres og tilliten til politikerne svekkes. Samtidig varsler etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenestene om at en fremmedstatlig aktør muligens har påvirket den norske EU-/EØS-debatten og at den fremmedstatlige aktøren vil forsøke å påvirke folkeavstemningen og stortingsvalget.

Noen hindringer

FFI fastslår at dette scenarioet vil ta lang tid. Et norsk EØS-medlemskap har såpass høy oppslutning at det ville tatt lang tid å få befolkninga til å endre standpunkt. I tillegg ville dette spørsmålet mest sannsynlig blitt tatt opp gjennom en folkeavstemning.

Aktøren er derfor nødt til å først løfte saken opp i den offentlige debatten for deretter å påvirke utfallet av en eventuell folkeavstemning.

I en annen rapport slår imidlertid FFI fast at valgresultatet i 2021 ikke ble påvirket av utenlandske aktører. Forskerne trekker fram Kina og Russland som mulige kandidater for dette.

Ønsker man politisk omveltning i Norge, kan scenarioet med Norge ut av EØS-avtalen være en løsning, sier FFI.

Rapporten tar for seg i alt fem scenarioer. EØS-avtalen er kun en av disse.

Neste artikkel

Bønder betaler millionbeløp – men forskningsanlegget er ikke i drift