Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Statnett satser stadig grønnere: Kraftig vekst i elektrifiseringen av Norge

I løpet av de tre siste årene har Statnett bygd 542 kilometer nytt hovedstrømnett i Norge. Det er en vekst på hele 25 prosent i forhold til treårs-perioden 2014 til 2016.

Stor Statnett-vekst: I løpet av de tre siste årene har Statnett bygd 542 kilometer nytt hovedstrømnett i Norge. Det er en vekst på hele 25 prosent i forhold til treårs-perioden 2014 til 2016. Foto: Johan Wilhagen
Stor Statnett-vekst: I løpet av de tre siste årene har Statnett bygd 542 kilometer nytt hovedstrømnett i Norge. Det er en vekst på hele 25 prosent i forhold til treårs-perioden 2014 til 2016. Foto: Johan Wilhagen

– Statnetts ambisjon er å være ledende på miljø- og klimaarbeid i vår sektor. Vi legger til rette for et helelektrisk Norge. Vi skal kontinuerlig redusere miljø og klimaavtrykket fra alle våre anlegg – og dette arbeidet er integrert i både planlegging, utbygging og drift, sier konserndirektør for bygg og anlegg i Statnett, Elisabeth Vike Vardheim, til Nationen.

Samfunnets økte behov for elektrifisering krever ytterligere kapasitet og et sterkt hovedstrømnett.

Elisabeth Vike Vardheim, konserndirektør for bygg og anlegg i Statnett

I løpet av treårsperioden 2017 til og med 2019 har Statnett bygd 542 kilometer strømledning i Norge – mot 434 kilometer i perioden 2014 til 2016. Utbyggingsveksten av hovedstrømnettet de siste tre årene er dermed på rundt 25 prosent.

– Sikre et elektrisk Norge

– Siden 2010 har over 1400 kilometer ledning blitt bygd for å sikre trygg strømforsyning og møte kravene til økt elektrifisering, sier Vardheim.

Elisabeth Vike Vardheim, konserndirektør for bygg og anlegg i Statnett
Elisabeth Vike Vardheim, konserndirektør for bygg og anlegg i Statnett

I 2019 har Statnett hatt flere store kraftledninger under utbygging. De ledningsprosjektene som har bygd mest er Balsfjord–Skaidi (62 km) i Nord-Norge, i Midt-Norge første byggetrinn av Namsos-Surna (14 km) og Vestre korridor (63 km) i Sørvest-Norge. I tillegg har totalt 14 stasjoner blitt idriftsatt eller oppgradert i løpet av fjoråret.

– Samfunnets økte behov for elektrifisering krever ytterligere kapasitet og et sterkt hovedstrømnett. Det er viktig for oss å bygge nye ledninger for å sikre fremtidig trygg strømforsyning og sikre et elektrisk Norge i årene fremover, sier Vardheim.

Høyt investeringsnivå: Statnett forventer å opprettholde et årlig investeringsnivå på 4 til 6 milliarder kroner i nettuvikling fram mot 2030. Foto: Statnett
Høyt investeringsnivå: Statnett forventer å opprettholde et årlig investeringsnivå på 4 til 6 milliarder kroner i nettuvikling fram mot 2030. Foto: Statnett

– Aldri helt ferdig

I tillegg til å sikre den totale kraftbalansen, er en av Statnetts viktigste oppgaver å planlegge og bygge ut hovedstrømnettet i landet vårt – det såkalte transmisjonsnettet.

– Investeringsnivået i hovedstrømnettet må stå i samsvar med samfunnets krav til elektrifisering. Statnett har de siste årene hatt en høy utbyggingsaktivitet, og behovet for oppgradering er evigvarende, sier Vardheim og legger til:

–Vi skal ikke på noen måte ned på null igjen. Vi blir stadig mer avhengig av strøm – og vi tror ikke lenger at vi noen gang blir ferdig med å bygge nytt og fornye strømnettet.

Flere steder i landet har Statnett et aldrende nett, og dette må de gjøre noe med. I tillegg vil det kunne være fremtidig behov for å drifte samtlige ledningstrekk på 420 kV spenningsnivå. Dette er nødvendig for å møte økte krav til elektrifisering.

Sterkere strømnett: Samfunnets økte behov for elektrifisering krever ytterligere kapasitet og et sterkt hovedstrømnett. Over hele Norge satser Statnett på utbygging av nettet. Foto: Statnett
Sterkere strømnett: Samfunnets økte behov for elektrifisering krever ytterligere kapasitet og et sterkt hovedstrømnett. Over hele Norge satser Statnett på utbygging av nettet. Foto: Statnett

Fra Balsfjord til Skaidi

– Balsfjord–Skaidi blir første 420 kV kraftledning i Nord-Troms og Finnmark. Den bygges for å møte forbruksveksten som har vært i regionen og for å møte ny fornybar kraft. Forsyningssikkerheten til regionen vil være betydelig styrket når ledningen står ferdig i 2022, sier Vardheim.

Strekningen er delt i tre og bygges trinnvis. Fra 2019 var det byggeaktivitet på alle delstrekninger. Totalt ble det i 2019 bygget 62 kilometer ny kraftledning på prosjektet. Hele prosjektet består av 300 kilometer kraftledning, ny 420 kV stasjon i Alta og oppgradert 420 kV stasjon på Skaidi.

Annonse
Høy aktivitet: - Statnett har de siste årene hatt en høy utbyggingsaktivitet, og behovet for oppgradering er evigvarende, sier konserndirektør for bygg og anlegg i Statnett, Elisabeth Vike Vardheim. Foto: Statnett
Høy aktivitet: - Statnett har de siste årene hatt en høy utbyggingsaktivitet, og behovet for oppgradering er evigvarende, sier konserndirektør for bygg og anlegg i Statnett, Elisabeth Vike Vardheim. Foto: Statnett

Fra Namsos til Surna

– Namsos-Surna bygges for å legge til rette for Europas største landbaserte vindanlegg på Fosen, i Snillfjord og Hitra, samt for å øke nord-sør kapasiteten i sentralnettet og styrke den regionale forsyningssikkerheten, sier Vardheim.

Utvikling av hovedstrømnettet i Norge

Statnett sin utbyggingsvekst av hovedstrømnettet de siste tre årene er på rundt 25 prosent.

Siden 2010 har over 1400 kilometer ledning blitt bygd for å sikre trygg strømforsyning og møte kravene til økt elektrifisering

Samfunnets økte behov for elektrifisering krever ytterligere kapasitet og et sterkt hovedstrømnett.

Statnett forventer å opprettholde et årlig investeringsnivå på 4 til 6 milliarder kroner i nettutvikling fram mot 2030.

KILDE: STATNETT

Her består første byggetrinn av Namsos–Åfjord og Snilldal–Surna som ble satt i drift høsten 2019. Totalt er det bygget 172 kilometer med ny ledning på disse strekningene

Vestre korridor er betegnelsen på transmisjonsnettet som strekker seg mellom Kristiansand og Sauda, og øst mot Arendal.

Storsatsing i vest og sør

I 2019 ble det bygd nesten 63 kilometer ny ledning fordelt på de tre ledningsprosjektene i Vestre korridor.

– Vestre korridor vil bidra til å knytte mer fornybar kraft til nettet, styrke forsyningssikkerheten og legge til rette for full utnyttelse av mellomlandsforbindelser, sier Vardheim.

Prosjektet er forventet ferdig i 2021/2022. Totalt sett skal det bygges cirka 300 kilometer ny ledning og åtte nye stasjoner.

Håkon Borgen, konserndirektør i Statnett
Håkon Borgen, konserndirektør i Statnett

Konserndirektør Håkon Borgen i Statnett opplyser at Statnett i årene framover planlegger en gradvis forsterking og fornyelse av hovedstrømnettet over hele landet.

Seks milliarder årlig

–Våre tiltak og planer vil gi en balansert og effektiv nettutvikling som legger til rette for det helelektriske Norge. Statnett forventer å opprettholde et årlig investeringsnivå på 4 til 6 milliarder kroner fremover, sier Borgen.

Statnett forventer å opprettholde et årlig investeringsnivå på 4 til 6 milliarder kroner fremover.

Håkon Borgen, konserndirektør i Statnett

– Vi mener nivået vil være tilstrekkelig for å ivareta vårt samfunnsoppdrag i møte med den helelektriske fremtiden. Etter 2030 er imidlertid usikkerheten større, sier Borgen.

Borgen framholder at med et kraftsystem i stor endring, er også kostnadsbevissthet viktig.

Helelektriske Norge: Siden 2010 har over 1400 kilometer sentralnett-ledning blitt bygd over hele Norge for å sikre trygg strømforsyning og møte kravene til økt elektrifisering. Foto: Statnett
Helelektriske Norge: Siden 2010 har over 1400 kilometer sentralnett-ledning blitt bygd over hele Norge for å sikre trygg strømforsyning og møte kravene til økt elektrifisering. Foto: Statnett

– Reduserer klimagassutslipp

– Vi må stadig utvikle oss for å begrense kostnader og fotavtrykk. Derfor satser vi på innovasjon og teknologiutvikling – og tar i bruk ny teknologi og digitale løsninger der det er kostnadseffektivt og skånsomt mot miljø og klima, sier Borgen og fortsetter:

– Ved å fornye og forsterke hovedstrømnettet gradvis inn mot regionene og rundt de store byene, vil vi sørge for trygg strømforsyning, legge til rette for verdiskaping og redusere klimagassutslipp.

Neste artikkel

Felleskjøpet med prishopp på kraftfôr: Så mykje aukar prisen