Et nytt ulvepar har overtatt det ledige Letjennareviret i grenseområdet mellom Åmot og Elverum, skriver Østlendingen.
– Paret har ikke fått valper i år. Det har trolig etablert seg etter løpetida. Derfor er det høyst sannsynlig at paret vil få valper i 2021, opplyser rovviltkontakt Erling Ness i Statens naturoppsyn (SNO) til avisa.
Fire felt på jaktas første dag
1. januar i fjor startet lisensjakta på ulv innenfor ulvesonen opp, og på første dag ble det felt fire ulver i Letjennareviret. Totalt bestod flokken i reviret av seks ulver, et ulvepar og valper. Etter å ha lett etter de to siste ulvene i flere uker, konkluderte jegerne med at reviret var tomt.
– Det har vært dialog mellom oss og Fylkesmannen, og vi ser ganske sikre på at det ikke er flere ulver der. Vi kunne kjørt fram og tilbake i 14 dager til, men hadde det vært flere hadde vi funnet dem nå. Det er ikke vits å bruke penger og ressurser på denne biten nå. Derfor har vi konkludert med at det er tømt, sa leder for fellingslaget, Arne Sveen, til Nationen i fjor.
Fellingen av de fire ulvene førte til at dyrevernorganisasjonen Noah saksøkte staten for fellingen.
Nå er det altså et nytt par tilbake i reviret.
Det skal nå være minst 20–25 ulver som oppholder seg helt eller delvis i Elverum, opplyser SNO.
Elgå-ulven fortsatt ikke flyttet
Samtidig lar flyttingen av Elgå-ulven, en genetisk viktig ulv som kommer fra Finland eller Russland, vente på seg. Denne ulven oppholder sge i Deisjøreviret. Ifølge Miljødirektoratet skyldes dette vansklige værforhold.
– Selv om vi fikk sporsnø tidligere i uken er det flere forhold som hittil har gjort det umulig å forsøke å flytte ulvene på en sikker måte. Særlig avgjørende i går var at været ga fare for nedising av helikopteret og havari. Dessverre ser ikke værforholdene framover særlig lovende ut, sa Morten Kjørstad, direktør for Statens naturoppsyn, i en pressemelding torsdag.
Regjeringen vil ikke åpne opp for lisensjakt på ulv igjen før Elgå-ulven og maken er flyttet. I dag beskyttes det omstridte ulveparet av en midlertidig vernesone som strekker seg utenfor ulvesonen. Bakgrunnen er at Elgå-ulven sees på som genetisk viktig, fordi den mest sannsynlig har russisk eller finsk opprinnelse. Den norske ulvebestanden er preget av innavl.