Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Småbrukarlaget om klimarapport: Folk vil neppe ha grøt hver dag

Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener bøndene er klare til redusere utslippene, men er usikre på om forbrukerne forstår hva en radikal kostholdsendring innebærer.

Olaf Godli, generalsekretær i Norsk Bonde og Småbrukarlag tror ikke forbrukerne skjønner konsekvensen av en radikal omlegging av norsk kosthold. Foto: Mariann Tvete

Torsdag presenterte FNs klimapanel (IPCC) en ny rapport om hvordan landbruk og annen arealbruk påvirker klimaet – og blir påvirket når klimaet endrer seg.

I rapporten vises det blant annet til de store utslippene av klimagassen metan fra husdyr, og klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) er blant dem som mener vi må kutte kjøttforbruket.

Generalsekretær Olaf Godli i Norsk Bonde- og Småbrukarlag har ikke lest rapporten, men sier til NTB at konklusjonen ikke er uventet. Han mener vi først og fremst må tenke gjennom hva norsk landbruk og matproduksjon er.

– Man kan ikke nødvendigvis overføre et kostfold fra tropiske strøk til Norge. Det er store forskjeller verden over, og vi spiser stort sett det vi har hatt mulighet til å dyrke og produsere selv, sier Godli.

– En radikal omlegging i retning av plantebaserte produkter vil medføre økt import med mindre forbrukerne vil øke inntaket av poteter, havre, bygg, kålrot og andre grønnsaker som trives her.

– Folk vil neppe ha grøt hver dag

Både rapporten til IPCC og andre har påpekt at mer plantekost vil bidra til mindre utslipp fra kjøttproduksjonen.

– Det er greit å argumentere med en reduksjon i inntaket av husdyrprodukter, men det vil innebære en langt større import av mat til Norge fordi vi ikke er selvforsynt med plantearter, sier Olaf Godli.

Han sier at vi befinner oss i en alvorlig situasjon som tilsier at vi må reagere raskt for å møte klimautfordringene. Men at vi ikke er i stand til å utvinne nye plantesorter som kan erstatte animalske produkter fort nok.

Annonse

– Å utvikle en ny hvetesort som er tilpasset norske dyrkingsforhold – som også er under endring – vil ta 15 til 20 år. Og har vi tid til å eksperimentere med det, da?

– Det er for så vidt riktig at det er mulig å dyrke mer planteprodukter, men forbrukerne ønsker noe annet enn det våre forfedre ønsket. Å spise grøt to-tre ganger om dagen hadde ikke folk akseptert i dag.

Bøndene vil fôre med norsk gress

Både NOAH og Fremtiden i våre hender mener at det norske landbruket må gjøre seg mindre avhengig av importert soya til dyr- og fiskefôr. Det er Norsk Bonde- og Småbrukarlag enig i, men generalsekretær Olaf Godli mener bruken er knyttet til lønnsomheten i jordbruket.

– Vi ønsker å produsere norsk kjøtt på det fôrgrunnlaget vi har – nemlig gress. Men i dag er vi avhengig av importert kraftfôr fordi norske forbrukere stiller krav om rimelig mat, som igjen fører til at produksjonen må effektiviseres, sier Godli.

Han sier at norske bønder fremover vil jobbe med å øke bindingen av karbon i jorda og viser til klimaavtalen de i vår inngikk med regjeringen. Der forplikter de seg til å kutte 5 millioner tonn klimagasser fram mot 2030.

Til VG sier generalsekretær i Norges Bondelag, Sigrid Hjørnegård, at det viktigste Norge kan gjøre er å ta vare på de gode jordressursene.

– Klimatilpasning av matproduksjon har blitt en viktigere del av norsk landbrukspolitikk. Likevel, vi som er bønder i Norge, vet inderlig godt at våre klimautslipp er lave i forhold til i andre land, sier Hjørnegård.

©NTB

Neste artikkel

Dødstallene er klare etter flommen i Surna