Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Slik tek du høgd for naturkatastrofar ved bustadkjøp

Leirskred, flaum, ras, styrtregn og storm rammar norske bustader. Anita Verpe Dyrrdal, leier ved Norsk Klimaservicesenter, har råd til deg som skal kjøpe.

KVIKKLEIRE: Det regnes i utgangspunktet ikke som farlig å bo på kvikkleire. Det er når kvikkleira overbelastes kan den kollapse, med katastrofale følger. Her fra jord- og leirskredet som tok flere boliger på Ask i Gjerdrum onsdag 30. desember. Foto: Anders Martinsen, UAS Norway / NTB
KVIKKLEIRE: Det regnes i utgangspunktet ikke som farlig å bo på kvikkleire. Det er når kvikkleira overbelastes kan den kollapse, med katastrofale følger. Her fra jord- og leirskredet som tok flere boliger på Ask i Gjerdrum onsdag 30. desember. Foto: Anders Martinsen, UAS Norway / NTB

Etter endå eit år med ekstremvêr, og i tillegg kvikkleireskredet i Gjerdrum, er det fleire som har spurt seg: Må eg sjølv vurdere risikoen for naturkatastrofar ved bustadkjøp? Og vil klimaendringar auke risikoen?

– Eg kjøpte bustad sjølv i fjor, og då tenkte eg på det, seier Anita Verpe Dyrrdal, leiar ved Norsk Klimaservicesenter.

Ho peikar på at hyppigare og meir nedbør i framtida vil føre til meir vatn i vassdraga og dermed meir flaum.

Meir nedbør og spesielt styrtregn kan òg føre til overvatn i byar og tettstader, med flaum i kjellarar og bygater. Dagens infrastruktur er ikkje dimensjonert for å ta unna dei største voluma.

Fakta

Dette er naturskadar

Som naturskade reknar ein skade som har skjedd av:

Storm: Vindstyrke sterkare enn 20,8 m/sek (liten storm).

Skred: Utrasing av stein, jord, leire, snø med meir.

Flom: Bekker, elvar, sjøar (vassdrag) som går over breiddene sine.

Stormflod: Flaum som oppstår i kombinasjon mellom tidvatn, lågtrykk og sterk vind.

Jordskjelv: Rørsler i jordskorpa.

Vulkanutbrot: Utflyting av vulkansk materiale.

Forsikringsselskap som tilbyr brannforsikring på bygning og innbu i Noreg, er pliktige til å vere medlem av Norsk Naturskadepool. Blir bustaden din utsett for naturskade, og du har bygnings- og innbuforsikring, har du altså forsikring – vel å merke om det som skjedde, kan definerast som naturskade.

Dette blir ikkje definert som naturskade:

Vass-skadar som ikkje kjem direkte av naturfenomena over, blir gjerne dekte gjennom andre vilkår i bygnings- og innbuforsikringa.

Stopp i avløp.

Tilbakeslag: Flaum i bygningen fordi vatn trengjer inn gjennom avløpsnettet eller på grunn av tett sluk, vasslås eller sanitærutstyr.

Anna vassinntrenging utanfrå: Vassinntrenging gjennom grunnmur, yttertak, yttervegger, takrenner, avløpsrøyr for overflatevatn og drensrøyr.

Frost: Frostsprenging av røyr, armatur og utstyr. Det kan føre til at til dømes røyr eller utstyr sprekker eller røyr blir pressa ut av andre røyr.

Skadar etter lyn: Brannskadar, kortslutning og andre elektriske fenomen på grunn av lyn, fell under definisjonen brann, som betyr «ild som har kommet løs», og blir dekt eventuelt av ei brannforsikring.

Vêrrelaterte skogskadar: Brekte stammer, rotvelting o.l. på grunn av storm, snø og flaum og dessutan, skader som har skjedd på grunn av smågnagarar eller avnålingsinsekt, blir dekt eventuelt av skogskadeforsikring.

(Kjelde: Finans Norge)

Dyrrdals tips

– Sjå først på terrenget rundt bustaden: Kor utsett er han? Vil vatnet renne vekk frå eller inn mot bygningen? seier Dyrrdal.

– Eg ville òg vore skeptisk til å bu på ei gammal elveslette eller for nært eit vassdrag, stader ein er utsett ved høg vassføring. I delar av landet med skred- og rasfare ville eg sjekka risikoen for dette ved bustaden og eventuelle tiltak som er gjort, seier Dyrrdal.

SJEKK TERRENGET: Anita Verpe Dyrrdal, leder for Norsk Klimaservicesenter og klimaforsker ved Meteorologisk institutt, tok en god kikk på terrenget selv da hun kjøpte bolig i fjor. Foto: Meteorologisk Institutt
SJEKK TERRENGET: Anita Verpe Dyrrdal, leder for Norsk Klimaservicesenter og klimaforsker ved Meteorologisk institutt, tok en god kikk på terrenget selv da hun kjøpte bolig i fjor. Foto: Meteorologisk Institutt

Ho rår vidare til å sjekke at tomta oppfyller det eventuelle kravet kommunen har til «blågrøn faktor», eit verktøy som blir ganske tidleg brukt i detaljplanlegging av eit byggjeprosjekt. «Blågrøn faktor» skal bidra til betre handtering av overvatn. Å sørgje for nok vegetasjon i byggjeområdet er eit viktig aspekt her. Å plante eit tre kan nemleg hjelpe. Treet kan ta unna opptil 50 prosent av regnet som fell på det.

– «Blågrøn» faktor er òg noko ein bør vere merksam på viss ein skal byggje ytterlegare på tomta, seier Dyrrdal.

Rolla til styresmaktene

I teorien skulle ein ikkje trenge å tenkje på naturkatastrofe-risiko ved bustadkjøp.

Styresmaktene har nemleg ansvar for å sjå til at firma og personar med rett kompetanse vurderer kvar det er trygt å byggje bustader. Der det finst ein allereie kjend risiko, er det ansvaret til styresmaktene å følgje opp.

Men sidan 2008 har forsikringsselskapa likevel måtta erstatte rundt 30 milliardar kroner for skadar på bygning og innbu som kjem av naturhendingar eller vêr. Over halvparten kjem av vass-skadar i tettbygde strøk.

Mista alt

I verste fall forsvinn alt folk eig og har. To som har opplevd det, er Arild Borlaug og Knut Granheim. Begge mista heimane sine i storflaumen på Vestlandet i 2014. Borlaug bur framleis ved elva, medan Granheim har flytta opp i høgda.

MONSTERFLOMMEN: Storflommen i elven Opo i Odda 29. oktober 2014.  Arild Borlaug og Knut Granheim var blant dem som mistet hjemmene sine. Huset til Knut Granheim og familien hans sto foran det gule huset øverst i bildet. Foto: Marit Hommedal / NTB
MONSTERFLOMMEN: Storflommen i elven Opo i Odda 29. oktober 2014. Arild Borlaug og Knut Granheim var blant dem som mistet hjemmene sine. Huset til Knut Granheim og familien hans sto foran det gule huset øverst i bildet. Foto: Marit Hommedal / NTB

Arild Borlaug og huset til familien stod ved elvebredda i Aurland i Vestland fylke. Det var fullt av minne frå generasjonar tilbake. Natt til 29. oktober 2014 vart heile huset teke av vassmassane.

– Det var heilt uverkeleg. Vi sat igjen med det som var i garasjen, og så fann vi igjen nokre ting her og der, seier Borlaug.

Trass den skremmande opplevinga, har familien bygd nytt hus på den same eigedomen ved elva.

– Det var litt delte meiningar i familien. Men vi ville berre fått ein tredel av verdien utbetalt på forsikringa om vi bygde ein annan stad. I dag angrar vi ikkje. Vi trivst der. Vi har trekt det nye huset litt tilbake på tomta, lenger vekk frå elvebreidda, seier familiefaren.

Når kommunen meiner det er trygt å byggje der igjen, har han tillit til den vurderinga og til tiltaka som er gjort etter flaumen.

Annonse

– Men vi bur jo nær elva enno, og når ho blir stor, så kan vi bli litt engstelege. Vi følgjer heilt klart med meir enn før.

Fakta

Tips når du skal kjøpe bustad

Alle kommunar skal gjennomføre ein heilskapleg risiko- og sårbarheitanalyse, og 98 prosent av kommunane oppgir at dei har gjort det, ifølgje kommuneundersøkinga 2020 frå Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap. Sjekk om det er gjort. Obs: Kvalitet og innhald på ein slik ROS kan variere.

Sjekk òg kommuneplanane og reguleringsplanane til kommunen. Her vil du finne informasjon om naturfare både på generelt grunnlag og i plansakene spesielt. Er det stilt krav om særleg oppfølging av naturfare? Kva type naturfare finst i området ditt? Ver obs på at regelverket har endra seg mykje dei seinare år, det vil derfor vere varierande kvalitet på eldre reguleringsplanar.

I byggjesaker av nyare dato blir det gjort konkret vurdering om byggjegrunnen er sikker mot naturfare. Du bør undersøkje om det finst ei slik vurdering på bustaden du ønskjer å kjøpe.

Vêr veldig nøye med å sjekke tilstandsrapporten for bustaden, bruk Forbrukarrådets sjekkliste før kjøp av bustad !

Sjekk Miljødirektoratets side for klimatilpassing : Kva tiltak har kommunen gjort og ligg bustaden eller tomta på eit spesielt markert område? Her kan du søkje opp prosjekta til kommunen.

Vêr veldig på utkikk etter kor vatnet kjem til å ta vegen om det blir styrtregn. Mange kommunar er ikkje skikkeleg rusta for dagens mest ekstreme vassmengder, og det er eit stort vedlikehaldsetterslep på tekniske løysingar i samband med vasshandtering. Styresmaktene jobbar med nye tilpassa byggestandarder og ny dimensjonering, slik at bygningar, vegar, tunnelar og røyr skal tole meir.

Sjå òg NVEs side om Arealplanlegging dersom du ser på bustad i eit område med flaum- eller skredfare. Arealplanlegging er det viktigaste verkemiddelet for å førebyggje tap og skadar som kjem av naturfarar.

Verditap

Arild Borlaug rår bustadkjøparar til å tenkje på om naturforholda kan minske verdien på bustaden framover.

– Tenk litt på investeringa du gjer, og kor lenge du skal bu der. Eg trur til dømes tomta vår og huset har tapt seg i verdi. Vi såg at andre sleit med å selje ved elvekanten etter at fleire hus der vart tekne av flaumen, sjølv om kommunen ser på området som trygt og er raske til å følgje opp om noko losnar, eller om det er rørsler der. Eg trur rett og slett ikkje så mange vil ha tilsvarande hus, seier han.

ET ØYE PÅ ELVA: Arild Borlaug foran familiens nye hus, som ligger litt lenger fra elvebredden enn det forrige, som ble tatt av flom. De følger godt med på elvas bevegelser nå. Foto: Privat / NTB
ET ØYE PÅ ELVA: Arild Borlaug foran familiens nye hus, som ligger litt lenger fra elvebredden enn det forrige, som ble tatt av flom. De følger godt med på elvas bevegelser nå. Foto: Privat / NTB

Er du dekt?

Alle forsikringstakarar med ei bygnings- og innbuforsikring i Noreg er automatisk dekt for naturskade. Som naturskade reknar ein skade som kjem av storm, skred, flaum, stormflod, jordskjelv og vulkanutbrot.

Men definisjonen inkluderer ikkje den største kategorien vêrrelaterte utbetalingar i Noreg: Skadar som skjer fordi nedbør trengjer inn i bygningar eller fordi avløp får tilbakeslag. Denne typen utbetalingar aukar jamt og vil truleg halde fram med å auke.

Alle bustader skal elles ha ein tilstandsrapport. Bustadseljar har plikt til å fortelje deg om tilstanden på bustaden og alle feil seljaren kjenner til. Vêr spesielt på vakt viss det er ròte eller vass-skadar i bustaden.

Ikkje ansvaret ditt

HELDEKKENDE: Alle forsikringstakere med en bygnings- og innboforsikring i Norge er automatisk dekket for naturskade, sier kommunikasjonsdirektør Øystein Thoresen i Gjensidige.  Foto: Gjensidige / NTB
HELDEKKENDE: Alle forsikringstakere med en bygnings- og innboforsikring i Norge er automatisk dekket for naturskade, sier kommunikasjonsdirektør Øystein Thoresen i Gjensidige. Foto: Gjensidige / NTB

Kommunikasjonsdirektør Øystein Thoresen i Gjensidige understrekar at sjølv om det kan vere smart å sjekke om områda du vil flytte til har risiko knytt til vêr og klimaendringar, er det ikkje eigentleg ansvaret ditt.

– Kjøper ein ein ny eller brukt bustad, skal ein ikkje trenge å tenkje på klimarisiko. Normalt når folk kjøper ein bustad, sjekkar dei ikkje om han er flaumutsett, seier han.

– Vi vil uansett erstatte dei materielle skadane som måtte komme på grunn av ein eventuell naturskade, lovar han.

Følgde hjartet

I motsetning til Arild Borlaug fekk ikkje Knut Granheim valet om å byggje hus på same staden etter flaumen i 2014. Han var sjef for sivilforsvaret i Odda den dramatiske natta. Også han vart sjokkert vitne til at heimen til familien forsvann på nokre sekund.

– Vi hadde ikkje tap av menneskeliv, det er det aller viktigaste, seier han.

I dag er elvebreidda flaumsikra. Der husa hans ein gong stod, har det vorte elvepromenade med rasteplass og grøntareal.

– Vi enda med å flytte opp i høgda. Det er ikkje nødvendigvis fordi det er flaumsikkert, vi berre likte det, seier Knut.

Både han og Arild Borlaug ville halde seg unna raude risikosoner for flaum og skred, men seier det ikkje går an å ta høgd for alt.

– Vi trudde jo elva var trygg. Det viser berre at ein aldri kan vite, det er naturen vi snakkar om her. Det viktigaste er at ein trivst, at ein føler seg trygg. Då må ein følgje hjartet, seier Knut.

HØNENE OVERLEVDE: Da huset til Knut Granheim ble revet vekk, sto han igjen med kun uniformen fra Sivilforsvaret og hønene, som utrolig nok overlevde. Han viste dem fram  da daværende olje- og energiminister Tord Lien besøkte flomområdet i Odda. Foto: Marit Hommedal / NTB
HØNENE OVERLEVDE: Da huset til Knut Granheim ble revet vekk, sto han igjen med kun uniformen fra Sivilforsvaret og hønene, som utrolig nok overlevde. Han viste dem fram da daværende olje- og energiminister Tord Lien besøkte flomområdet i Odda. Foto: Marit Hommedal / NTB

Kven betalar sikring?

Når det gjeld bustader som ligg utsett til for flaum og skred, har kommunen ansvar for å gjere sikringstiltak for eksisterande bygg. Kommunen kan søkje Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) om å få dekt inntil 80 prosent av kostnadene.

Det er kan vere å greitt å vere klar over at Naturskadelova §24 opnar for at kommunen kan krevje utgiftene kommunen sjølv må dekkje, refundert av dei som eigar eller feste eigedom i det ramma området.

Neste artikkel

Rotevatn: Klimaregnskapet til Senterpartiet går ikke opp